Trøtte Tøtter Til....Korogwe

Trøtte Tøtter Til....Korogwe

Neste etappe var fra Dar es Salaam til Korogwe. Nå merket vi at reisinga begynte å ta på kroppen, og det skulle bli godt å komme fram til der vi faktisk skulle bo, og legge fra oss bagasjen. Fire trøtte jenter duppet elegant med hodet fra tid til annen, for å lene seg med hodet mot vinduet var ikke det mest behagelige, og nakkestøtter er oppskrytt. Dette blir det sove- og siklebilder av.

Men utrolig mye artig å se, det er så mange små samfunn som lever av hva da? Hele veien gikk det folk i grøfta, midt i ødemarka på vei til tilsynelatende ingenting. Eller, gikk var å ta hardt i, det var mer spasering. Her er det ikke mye powerwalking ute og går, folk er bedagelige og allikevel i en sånn shape at Gro med hele helsedepartementet i ryggen, ville jubla.

Vi stoppa i en liten landsby for å fylle luft i dekka, og da slakta de en geit til ære for oss. Stakkars Kjersti holdt på å spy. Så mye for heder og ære.

Litt mer soving, også PANG!!! Det var en dekkeksplosjon som fikk solbrillene til å skvette veggimellom, også sikkelet da. Kilde til flau og lattermild stemning. In the middle of nowhere sto vi, med tre dekk, og følte en urettferdig behandling ovenfra, da ulykken ser ut til å følge oss. Men det ordna seg til slutt, forbipasserende syns nok det var hysterisk festlig med 4 hvite jenter i grøftekanten med en kaputt bil, men vi tok det med et smil. Vi har jo til nå tross alt bare fått et fly kansellert, stått over to netters søvn, ikke fått tatt ut de pengene vi absolutt burde ha, og endt opp i grøftekanten uten å vite hvordan vi skulle komme oss videre.

Etter mye om og men, fantes det visst et reservedekk under all bagasjen vår. Måtte de stå og klø seg i hodet i tjue minutter og stirre på et søndersprengt dekk FØR de skjønte at de måtte skifte det?