Paaskemorgen slukker sorgen

Paaskemorgen slukker sorgen

Jepp, skjørtet ble ferdig og skjørtet ble bra. Bare litt langt. Jeg ser ut som en mellomting mellom Smiths venn og Jehovas støvsuger. Nok om det. Nå har vi påskeferie, og om vi brukte litt tid på å tenke på påskeferien hjemme, med kakao og krem og påskeegg og appelsin i solveggen, så tegner dette til å bli en påskeferie over all forventning. Så langt har vi allerede vært i paradis, to ganger. Og imorra drar vi på safari. Vel vel, jeg skal fortelle om paradis først, Drifters wood lodges, heter det, hvis noen andre også vil besøke paradis :) Og bussturen dit var så langt du kommer i den andre enden av skalaen, så det var godt å komme fram. På torsdag dro vi til Pangani for å slange oss på stranda noen dager. Etter å ha vunnet veddemålet med jentene om hvor de hvite guttene utenfor den nokså stillestående bussen vår var fra, og håvet inn noen tusenlapper på Uniten. Etter å ha svettet og humpet oss gjennom en busstur langt under komfortsonen, var vi litt frynsete i kantene når vi kom fram til en by som helt klart ikke lå PÅ stranda, og det var ikke en bil i sikte. Den siste timen hadde vi nemlig kommet fram til at selv om vi ikke hadde lagt noen slagplanen for denne ferien, skulle vi bare praie en taxi med en gang vi kom fram, og komme oss på stranda fortere enn svint. Nå gikk, som jeg allerede har nevnt, denne planen ganske obviously i knas. Men rett før underleppene begynte å dirre kom HotHot oss til unnsetning (ja, han heter HotHot). Han driver turistbyrået i byen, og gjør det bra, ettersom han er den eneste. Vi prøvde å formidle at vi ville på stranda, men HotHot var slettes ikke lutter øre. Han ville vise oss alle hotellene i byen, og helst melde oss på en hel liste turistaktiviteter. Vi prøvde å forklare at vi bare skulle være i noen få dager, og at vi aller helst ville komme oss på stranda så fort som mulig, men fortsatt ikkenoe respons. Det var rett før underleppene begynte å dirre igjen at han tok tegninga, og kunne anbefale oss et hotell som lå på en faboulous strand, helt for seg selv 16 km utenfor byen. HVORFOR kom ikke dette forslaget med en gang, tenkte vi?

Vel vel, etter 16 nye humpete kilometer svingte vi inn på Drifters wood lodge. Og omtrent nå satte vi nesten hjertet i halsen. Tett i tett med små bungalower lå omkranset av palmer på en flere kilometer lang øde og hvit strand. Sjømat på menyen første kveld, dette hørtes ikke feil ut. I en hengekøye i solnedgangen lå jeg og ventet på middagen mens jeg hørte på palmesus og bølgesvulp. Og fotograferte i hytt og pine. Her skulle alt foreviges, for vi følte virkelig at vi hadde oppdaget en skatt. Og hva kostet herligheten? Nei, det var vel en 15 dollar natta, inkludert frokost og middag. Vi syns nesten det var for godt til å være sant, men dette var veldig sant. Og bedre skulle det bli. Vi fikk to faste følgesvenner, Faro og Amy, de to hundene som passet på. De fulgte oss på stranda, ødela sandslottene våre før vi var ferdige med dem, sparket sand på oss når vi hadde smurt oss inn med solkrem og var i det hele tatt to herlige vesener. Første dag var vi på stranda og bada og sola oss, og neste dag dro vi ut i båten for å se øya Mazive. Dette var bare en laaaang strand, fullstendig kritthvit, omkranset med turkis hav, og korallrev utenfor det. Vi hoppet ut og snorklet med akvariefisker, haha, utenom Linnsen, som har hatt en dårlig opplevelse med fisker før. Kjersti så en rokke, og opptil flere ganger
trodde vi at vi hadde fått barrakuda på kroken. Som regel var det bare tang, en og annen gang var det steinen på bunnen av havet, men aldri barrakuda. Da hoppet bare sjåføren av båten uti, dykka 15 meter ned og løsna kroken. Dette syns vi var imponerende. Maziwe, strandøya vår, var en sånn en som ble tatt av floa, og dukka opp igjen full av nye skjell to ganger i døgnet. Vi tok derfor 3 runder og finkjemma strandsonen for fine skjell og koraller, så nå har vi fått samla litt, sånn i tilfelle Zanzibar ikke har noe å by på, hihi. Vi tok også en snorklerunde i grunt vann og samla det vi fant av interesse under vann og samla det i bikinien. Ja, det var tre flotte bikinijenter som steg opp av vannet etter en aktiv samlerunde. Jeg tipper vi aktive på samlerfronten når vi var yngre, for dette hadde vi dreisen på. Jeg kan ikke snakke for de andre, men personlig var jeg aktiv på serviett- og viskelærsamlingsfronten. Litt senere ble det også litt pog. Og når jeg tenker meg om, også sånne klistremerker som var inni tyggisen. Sånne av Backstreet boys og Spice girls. Ja, det var tider. Nå har vi altså tatt opp gamle samlerevner, og fylt bikinien til bristepunktet. I tillegg til en bristeferdig bikini, var det noe solbrente vi vendte hjem, for det var ikke akkurat så mye skygge å oppdrive på 2-ganger-i-døgnet-øya. Men du verden så moro vi hadde hatt det, det blir nok mer snorkling på Zanzibar, ja.

Nå er vi tilbake i Korogwe, men bare på pit-stop, imorgen den dag drar vi til Arusha for å dra på safari. Det blir 3 dager i Ngorongoro, Lake Manyara og Tarangire. Vi gleder oss som unger, i Pangani så vi apekatter, og det var så moro det. Jeg gleder meg til å se ville dyr, jippi.