Framme :) :/ :(

Framme :) :/ :(

Etter langt og lenger enn langt, kom vi fram, og nå var det klart at utmattelsen var nær. Dette føles veldig godt å skrive om idag, når det har gått en dag, vi har sovet en skikkelig natt søvn i en seng, og spist litt. Men igår når vi kom hit, satt tårene løst hos flere. Det er en spartansk livsstil vi nå skal leve, det er skummelt første gang vi må skjære brød på benken, gå ut i beste malariatid (type skumring), sjekke doen for frosk. Ja, begeret var rett og slett fullt, og alle fire var saktens enige om at akkurat nå hadde det vært godt å dra rett hjem igjen. Men så skjer det som alltid skjer, eller i alle fall som oftest, man får sovet, hentet seg inn igjen, sola kommer og man blir glad og fatter nytt mot. Jeg antar at vi vil møte flere knekker, men vi er nå fire stykker, og får bare kjempe oss gjennom det i lag. At strømmen går over hele byen, at vannet er mørkebrunt i springen, vi har nok innfunnet oss med det. Bring it on, ser jeg bare, for nå er jeg full av entusiasme.

Gimme gimme (more)
gimme (more)
gimme gimme (more)