Dammen i senga

Dammen i senga

Som ikke var noen som hadde tissa på seg i løpet av natta, men monsunstormene som plutselig fant det for godt å sette inn, horisontalt inn gjennom vindusgluggene våre, og opp i alle våre eiendeler.

Zik zak,
det regner idag
zik zak
det drypper fra tak

fikk plutselig en helt ny mening. Her er høljer det rette ordet, og det føles som Gud har satt inn høytrykksspyleren mot bakgården vår. Den er nå en middels stor innsjø. Det ene jenteinternatet er oversvømt, og muren har regnet vekk. Kjersti var litt oppgitt en periode da vannmengden på soverommet oversteg alle grenser, og det kom små fosser inn gjennom et utall plasser i taket. Vi har rett og slett ikke flere bøtter,fat, kopper o.l. og sette ut, så nå får det bare regne inn. Imorgen skal vi spørre om vi kan få flytte.

Ellers har jeg fortalt eventyret om Hans Petter og hans intriger idag, og alle var fascinert, og syns jeg skal skrive bok om dette. Triologi, faktisk! Feel free to ask, for dette slår alt som heter days of our lives og glamour og hele pakka.

En person jeg faktisk synes det begynner å bli på tide å nevne i bloggen min, er Ståle, som det har vært unormalt mye snakk om, til at han ikke er noen innenfor husets fire vegger (og falleferdige tak) sin kjæreste. Ståle er tydeligvis en kjernekar, og jeg føler snart at jeg kjenner han ganske godt, til at jeg knapt har møtt ham. Jeg nevner i fleng, Ståle kommer fra Maura og er god til å imitere Sid fra istid. Ikke stemmen, men ansiktet. Så det må du gjerne be han gjøre, helst i glassgården, eller et annet mest mulig offentlig sted.

Katta og broren til Kjersti snakkes det også litt om, ikke nødvendigvis sammen da. Og litt fotograferingen til pappaen til Kjersti. For den er omtrent så grundig som min.

Da kom nok et lavmål for dagen, idet jeg skulle inn på rommet mitt, og se om vannlekkasjene i senga var levelige, og fikk en dråpe i hodet. Nå var det liksom ikkeno regndråpe, dette her, den var litt mer seig og brun og illeluktende. Og når jeg kikka opp, hadde han tatt med seg hundrevis av venner, som bare ventet på en intetanende sjel som meg, som de kunne slippe taket, og lande i hodet på. Det lukter mugg og råte og sirup, og jeg vegrer meg for å passere igjen. Nå gleder mjeg meg bare til imorra tidlig,da det forhåpentligvis er oppholdsvær, og ting kan begynne å tørke igjen.
Da kjenner jeg at jeg ikke er helt i humør til noe dagens vits, men jeg får bare kjempe meg gjennom det:

Hva er verre enn en elefant med knute på snabelen? En leopard som blir skutt på flekken.