Tanga-Kanga

Tanga-Kanga

Vi dro på badetur med:
1 stk sjåfør full av ærend og dårlig tid
1 stk forbanna førskolelærer
2 stk masete japser
4 stk håpløse studenter
1 stk verpesjuk mor
20 forventningsfulle unger og
4 forvirra nordmenn

Joda, dette la virkelig lista for en heidundrandes tur, det. En times busstur i en vaklevoren buss, og vi skulle være framme i Tanga, badebyen. Nå skulle det vise seg at denne bussturen var noe av det mer behagelige denne turen, da fikk vi tross alt luft inn vinduene og hadde sovende barn på fanget. Når vi kom fram til Tanga skulle vi slett ikke rett til stranda med barna. Noen av studentene skulle på markedet, sjåføren måtte fikse en forsikring av noe slag, man måtte prøve å få tak i noe mat til barna. I det hele tatt, hundre ærend, og utålmodige unger, og enda mer utålmodige nordmenn, og mest utålmodige japser. Og ikkenoe luft. Stillestående, varm, vibrerende luft som snodde seg opp fra asfalten. Jeg holdt på å få heteslag. Men så, etter nærmere to timer, satte vi nesa mot det som vi krysset alle fingre og tær for at måtte være stranda. Og denne gangen var det virkelig strike og jackpot og julekvelden og 17. Mai på engang. Og blikket til ungene når de fikk se stranda, var ubetalelig. De var så lykkelig, litt farlig lykkelige, for de hadde ikke det fjerneste begrep om hva som skjedde når de kom under vannet med hodet. Flere ganger gikk jeg ut for å svømme med et av barna på ryggen, for så og snu meg, og der så jeg bare toppen av hodet til Mwajuma eller Teresia som hadde fulgt etter meg. Lettere desperat fisket jeg dem opp, og de hev etter luft, og det surklet, og det var hosting og harking, men ingen grining. Her holdt ungene på å drukne, uten å felle så mye som en tåre. Det finner jeg underlig. Jaja, tidevannet kom fort, og det var murt opp til en trapp på stranda, så vi måtte opp av vannet litt i tidligste laget. Men med bare 4 stykker i stand til å svømme, fant vi det litt usforsvarlig å ha 20 barn og 6 voksne plaskende rundt på dypt vann. Etter ei stund var det tid for vende nesa hjemover, og på vei hjem, så vi to hvite gutter på en bensinstasjon vi stoppa. Vi ble så paffe, og stirra så mye alle fire, at vi tok igjen for alt det vi selv er blitt stirret på siden vi kom hit, sikkert.