Inn-døra-prosjektet
Nå har vi blitt så vant til livsstilen her, at vi tar alle små her-og-nå- situasjoner for gitt, men derfor har jeg tenkt at jeg skal prøve å være flink til å skrive ned alle de små episodene som gjør dagen meningsfull, og litt morsom. Slike ting som jeg er helt i risikosonen for å glemme, fordi det begynner å bli så dagligdags for oss. For eksempel den formiddagen jeg og Kjersti skulle ut og handle mat, og skulle praie drosje hjem. Klokka var kanskje halv ett på formiddagen, og der satt hele taxibua og drakk øl. Å heisann, tenkte vi, men prøvde å kapre han som så mest oppegående ut. Med ølflaska på dashbordet svingte vi ut på hovedveien, og klok av skade som vi burde blitt etter vår episode i Dar, satt vi baki og utvekslet raske blikk. Turen gikk som gull, og fra nå av tviler jeg ikke ett sekund på at ikke alle er påvirka av alkohol til enhver tid. Igår drakk vaskehjelpa vår øl til jobben òg, sånn ca. midt på formiddagen en gang. De har i det hele tatt et litt annet forhold til alkohol og jobb og trafikk og alt her.
Vi har også et aldri så lite prosjekt hver gang vi kommer hjem 7 eller senere på aftenen. Å komme hjem etter mørkets frembrudd er det samme som å bli møtt av en liten velkomstkomitè ved døra kalt herr og fru padde. De 3 barnebarna frik frosk. Søskenbarna firfisle, gavmilde grandtante malariamygg og drita fulle onkel nattsvermer. OG VI VIL IKKE HA BESØK!!! Derfor står vi utafor lyset helt til vi har funnet fram nøkkelen, sørger for at alle er klare for innspurten, avholder høytidelig nedtelling, hvorpå den stødigste på hånda springer fram og låser opp døra, mens de tre andre gjør klar for å spurte inn og smelle igjen døra. Vel inne står vi musestille for å høre etter om noen har sett oss, og står rundt et hjørne og fniser. I det hele tatt tror jeg vi gir Gud en god latter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar