mandag 31. mars 2008
Safari m. m.
Men allerede første dagen følte jeg at vi fikk valuta for pengene. Ikke i form av ville dyr i vesten, men Maren holdt en slange i reptilparken vi stoppet i. Jepp, det er aldeles sant.
Maren+ sandsnake = sant
Nå skal det legges til historien at sandsnaken er kjempeliten og søt, og nesten alle andre turte også å holde den. Men jeg holdt den nesten til sist, så den var aldeles overivrig og kosete, snodde seg rundt halsen min og beundret håret mitt på nærmere hold enn meg selv. Og da var det vel nesten så Maren gikk over i hyperventilering, men vi ble gode venner etterhvert, jeg og lilletassen. Også fikk vi holde små krokodillebebier, og det var en myk oppvarming før slangesekvensen. Dessuten hadde vi alle forestilt oss på forhånd at det kom til å være en svæææær pyton, og det var det jo slett ikke.
Da bar det videre til Tarangire, som var første naturreservat. Vi syns vi måtte kommentere at alle fjellene så mistenkelig ut som pyramider, kanskje vi var blitt rundlurt, og hadde kjøpt oss en safari i Egypt? Ikke før hadde vi tenkt tanken før vi på høyre hold fikk øye på en hel kamelkaravane. Ja, se her, så lett var det å lure nordmennene. Men like fullt, vårt første eksotiske dyr.
Nr. 1: Kamel; Camel;
Tett etterfulgt av
Nr. 2: Stork;
Bare tre minutter inn i parken så vi den første elefanten. Stemninga var til å ta og føle på i bil1, selv om elefanten var hundrevis av meter unna og sto med rumpa mot oss. Guiden prøvde å ymte frampå om at vi heeeelt sikkert kom til å se mange flere elefanter, mye nærmere, men han snakket til døve ører. Her måtte vi bare suge inn opplevelsen av vårt første ville dyr i sitt naturlige habitat. Å fy flate!
Nr. 3: Elefant; Elephant; Temba.
Når vi endelig tok sjefsavgjørelsen å fortsette videre innover, var det ikke lenge før vi så både
Nr. 4: Struts
Nr. 5: Marekatt
Nr. 6: Empala
og Nr. 7: Villsvin
Til lunsj fikk vi beskjed om å passe godt på maten vår, for da var vi omringet av frekke små
Nr. 8: Silkeapekatter
som gladelig forsynte seg av maten uten noen som helst sin velsignelse. Dette fikk Morten fort føle på kroppen, som ble 4 skiver fattigere på et mikrosekund. Men her satt vi altså, og spiste lunsjen vår på toppen av en klippe, med følelsen av å være en del av crewet i løvenes konge. Foran oss strakte mil på mil med afrikansk steppe seg ut, delt av en elv som buktet seg grasiøst så langt øyet kunne se. Ute på steppene gresset sjiraffer og vannbøfler, i elva sto en flokk elefanter og blåste vann. Og her satt vi, omringet av frekke silkeaper (herr Nilsson) og spiste lunsj. Det var sånn ca. på dette tidspunktet vi alle ønsket oss praksis på Byåsen, i sludd og vind, hvis jeg ikke tar feil.
Nr. 9: Sjiraff; Giraffe;
Nr. 10: Bøffel; Buffalo
Vel ute på veien igjen, så vi det vi trodde var en liten babyantilope, men som viste seg å være
Nr. 11: DikkDikk
den aller minste typen antilope, og den var pittepitteliten. Og hoppet i vei akkurat sånn som antiloper skal gjøre. Festlig. Nå var det dags for sjiraff og elefant på nært hold, masse sjiraff og elefant. Disse dyrene er så mektige, vi var målløse og utrolig fascinerte over dette synet. Men plutselig fikk den ene guiden beskjed over safari-guidenes intranett om at det var observert leopard. Så da var det bare å få sus i serken, og fart på Defenderen, og gi gass. Og etter å ha stirret intenst inn i en busk i tjue minutter, prøvd å se i kikkert, prøvd å ta bilder, for så å zoome inn og se om vi kunne se noe spennende (selvfølgelig uten å lykkes), kom de fram av seg selv. Det var et par, som sikkert prøvde å få seg litt privatliv i buskene, men det går ikke, ikke engang off season i Tarangire National Park.
Nr. 12: Leopard;
Du verden så imponerte vi ble, og aldeles metta med inntrykk, klarte vi bare å ta bilder av trær og natur på vei hjemover. Og kanskje en og annen masaai.
Andre dag var det duket for Ngorongoro, krateret. Ida og Rune har kjøpt seg en bok om Ngorongoro, men den lå trygt forvart i Dar es Salaam på denne turen. Er det ikke typisk?
Idag satset vi alle kort på Zebra, og hadde egentlig ikke høyere forhåpninger enn det. Og du, hvor deilig er det ikke å legge list lavt, også bli kjempeimponert over alt det flotte man opplever. Allerede på vei opp i krateret så vi en død hyene i grøfta.
Nr. 13: Hyene
Denne skriver jeg bare opp allerede nå, fordi vi så mange flere, høyst levende hyener nede i krateret. Stygge dyr. Og zebraen så vi også noen av. Noen hundre.
Nr. 14: Sebra; Zebra;
Like fascinert da vi så den første, men med litt mer tiltro til Mr. Guide idag, når han betrodde oss at like sikkert som vi fikk se elefanter og sjiraffer nærme igår, kom vi til å se sebraer nærme idag, tøffa vi videre.
I Ngorongoro kjørte vi nesten i kø med andre safaribiler, og tør ikke tenke på åssen ståa er her I turistsesongen. Men moro var det da lell. Vi fikk se
Nr: 15: Flodhest; Hippopotamus
Nr: 16: Levende hyene (telles den som enda en art? Kanskje ikke)
Nr: 16: Great gaselle
Nr: 17: Flamingo
Nr: 18: Neshorn; Reynold;
Vi hadde vel i vårt stille sinn hatt håpet, men aldri våget snakke høyt om det, men så kom det helt store! Dyrenes konge lå og slikket sol i grøfta (nei, ikke elg).
Nr. 19: Løve; Lion; Simba
Dette dyret er så mektig, vi snakka om det senere, vi hadde liksom ikke trodd vi skulle ha den helt store fascinasjonen for løva, men den er så altoppslukende at vi måtte minnes på å puste. Men plutselig kom det ny beskjed over safariguidenes intranett om at det var observert cheetah, så et dusin små safaribiler i diverse kamuflasjefarger satte fart og ruste bortover steppene. Det tok oss litt tid, men etter ei tid oppdaget vi mellom
Nr 20: Gnu; Wildebeest;
Nr. 21: Gepard; Cheetah;
Den lå mellom en flokk likegyldige gnuer og tygget på lunsjen sin. Et stykk bøffelbarn? Jeg vet ikke!
Nå kom stormen, og vi stakk av så fort vi maktet, for å ikke bli gjennomvåte inkludert i prisen. Den andre bilen var ikke like gira på å reise som oss, og vi stoppet i utkanten bare for å peke og le av en stk green defender i vill fart med en mørkegrå sky og aggressivt regnvær etter seg. Haha.
Lake Manyara, dag 3, nå kjente vi at det var godt at denne safarien skulle vare 3 dager og ikke 3 uker. Her var det ikke så mye nytt å se, vi så flodhestene mye nærmere, også så vi indere risikere livet for å fotografere flodhester og kaste søppel i et naturreservat. Vi anmeldte dem til safaripolitiet, over safariguidenes intranett. Vi så også en syk og redd elefant, en haltende sjiraff og treklatrende løver. Nå var dagen over, og vi sov godt på vei hjem til Arusha. Fulle av inntrykk, og storfornøyde med safari.
Men hva ventet oss i Arusha? Vel inne på hotellrommet dro jeg fra gardinene og åpnet vinduet, og fra alle retninger strømmet Akudo- toner inn. Var jeg i ferd med å bli paranoid? Neida, vi så nemlig plakatene når vi kom byen før safarien, men hadde bestemt oss for å late som ingenting. Men det gikk jo nesten ikke an når vi tydeligvis hadde fått konserten rett utafor bopelen. Etter vi har kjøpt kassettene, og kassettspilleren, har vi jo faktisk begynt å venne oss til/like denne musikken. Vi dro på tokt, en liten research i nabolaget, for å prøve å finne konsertlokalet. Konsertlokalet var en stadion, derfor god lyd. Og gjett om gutta var overraska over å se oss. De må jo tro at de blir forfulgt, at vi reiser land og strand rundt for å se konsertene deres. Vi prøvde å forklare at vi hadde vært på safari, og at det var helt tilfeldig at vi bodde i nærheten, men vi så akkurat hvor mye de kjøpte av den historien. NADA! Også var den sann, attpåtil. Makan! Gutta lo av oss, og jentene himla med øya. Men det var nå trivelig lell.
Da var plutselig Arushaturen vår over, og vi vendte nesa hjemover på en særdeles utrygg og treg buss. Når vi nærmet oss heimen, begynte vi å få ganske mye mark i beina, tresmak i rumpa og ble rammet av akutte fjortisfakter med tilhørende fnising. Og omtrent på denne tiden så den langfingra jyplingen i setet bak meg sitt snitt til å snike litt i posen jeg hadde framme på gulvet hos meg, og stikke av med lommeboka mi. Dette satte jeg ikke videre pris på, men til alt hell hadde jeg nå i alle fall kameraet med alle safaribildene og mobilen i fanget. So long, sucker!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar