Den norske gå-kulturen

Den norske gå-kulturen

Idag, fredag 15. februar, har vi rett og slett planlagt å prakke på afrikanerne vår norske gå-kultur. Vi har tenkt oss opp på nærmeste fjell, eller fjell og fjell, danskene vil vel kalle det et fjell, og vestlendingene vil fnyse hånlig og straks begynne å drømme om sine høye fjell og dype fjorder.

Nok om det, ingen slipper nordmennene ut på tur alene, så da får vi jammen meg med oss en liten hær, nok til følge både foran og bak i tilfelle black mamba eller hottentotter. Hva vet jeg? Men å gå både opp og ned, det gadd de ikke. Det fikk nå være grenser på! Så vi tar taxi, av alt i verden, så langt vi kan opp, også skal vi gå ned igjen. Da blir vi alle fall kjent på veien, så kan vi gå alene senere, hvis vi skulle få det sprø innfallet å ville gå OPPOVER.

Yeah well- vi glær oss til å ut og gå!

Igår, mens vi var ute og gikk i mørket, slo det oss at her er det søren meg større sannsynlighet (og ikke bare større sannsynlighet, som i 0,2%), sannsynligheten er tilstede for å bli utsatt for en sykkelulykke. Her er ikke klaringen mye mer enn nødvendig når de passerer i fiiin fart.