Home sweet home
Den 27. Februar dro vi hjem til Korogwe, og nå var vi klare for å komme hjem til våre egne senger og varme netter, med alt det fører med seg. Hadde vi muligens dratt tidligere på dagen om vi hadde visst om den enorme heten som ventet oss på bussen? Tenker nok det ja. Men vi overlevde nå det og, bra svette i rumpa da vi reiste oss opp fra plastikksetene, og lei av å drikke vann på kokepunktet, men ellers ved godt mot. Og vi hadde tatt med oss kjøtt hjem. Biffstrimler og kjøttdeig. Yummy. Og ost, og nutella og yoghurt. Nei, nå skal det rett og slett bli en fryd med måltider her, tenkte vi. Fort skjønte vi at en del av denne maten må vi spise opp fortere enn fy, med de strømforholda som er her, men første måltid er allerede fortært, og det var ikke noe man sier nei takk det altså. Oh no, vi imponerer oss selv. Eller har vi vel ikke gjort stort, jeg har lahget et lite swahili-kurs for mzungoer og hengt opp på veggen, stekt opp resten av kjøttet og ellers rydda og vaska i huset. Jakta på kryp. Men fra morran av, det er jo faktisk verdt å nevne, var vi på lærerskolen og holdt foredrag for dem og den norske barnehagehverdagen, og viste de stasjonsopplegget vi har brukt som tverrfaglig opplegg, og de var veldig imponerte. Da ble vi glad. En liten nedtur at vi var tomme for smør når vi kom hjem, vi som hadde gledet oss sånn til hvitløksbrød, men ostesmørbrød var faktisk ikke å forakte det heller. Men imorra blir det å gå til byen for å kjøpe nye forsyninger av insektspray, smør, melk (som vi til stor forundring har funnet ut er ganske god) egg, poteter og tomater. De har sikkert savna oss på Mr. Discount. Nå skal det spises godt i casa Norwege i noen dager. Og kanskje en kald cola til middagen. Joho, for et liv. Nå trives jeg så godt her, det var så trivelig å komme tilbake til ungene, jeg har bare sitti med Rehema på fanget hele ettermiddagen, du og du, at den ungen ikke har noen foreldre er helt sjukt. Jeg har lyst til å ta henne med hjem som blindpassasjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar