Mormor

Nå har vi hatt besøk av mormor i noen dager, og alle har storkost seg med romjul, Solveig med et bæssmor-fang, og vi har slappet av skikkelig. Når avreisen nærmet seg, ble det vanskeligere og vanskeligere, og nå har hele mormora reist. Her er noen bilder fra gode romjulsdager. Det er ingen tvil om hvem de handler mest om i år.

 Her er det fokus på trivsel. Hun i front ser bare ut som hun mangler solbrillene og paraplydrinken i labben, der hun ligger i soler seg foran ovnsvarmen. Hun i stolen så sitt snitt når far reiste seg opp, og smatt opp i en ferdig oppvarmet stol. Og hun i sofaen, hun nyter at det er rolig i huset, og har ingen anelse om hvor lenge det vil vare.

 Solveig gjorde som Prøysen sang; hu fann et bæssmorfang.

 Og eller går det en del i cowboystrekk, det er viktig å samle krefter til framtida, eller førstkommende natt.

Og en aldeles nybakt familie. Går det an å se mer stolt ut?

Litt av noen dager

Her har det skjedd saker og ting i det siste, og derfor blir ikke dette innlegget særlig langt. Vi har jobbet iherdig mot klokka for å bli ferdig med soverom og gang på andreetasjen før vi skulle bli flere, og jammen er vi ikke blitt ferdige. Vi er godt fornøyd, og å vaske rundt ble bare en fryd. Mye takket være Torunn, en uunnværlig nabo som kom og vasket rundt praktisk talt hele huset, når ei høygravid Maren bare orket å være med på de nye soverommene.

Torsdag 4. desember vasket vi rundt soverom og gang oppe, og lørdag 6. desember tømte vi hele huset for byggeutstyr og vasket oss helt ut. Utrolig. Bilder kommer når vi får tatt noen. Men nå var Vegard nokså sliten etter harde ukers jobbing, jeg hadde nemlig fått beskjed om at magen vokste fort, og at hun inni gjerne kunne komme når tid som helst. Så her var det bare å henge i.

Vel rundvasket satte vi oss på vaskebøtta og konkluderte med at nå kunne hun bare komme. Det vil si, jeg konkluderte med det. Vegard svarte at han gjerne ønsket ei uke til å slappe av og hente seg inn, men til neste helg, det var greit. Og hva skjedde? Lørdag natt, påfølgende helg, da gjorde veslejenta vår som far ville. Fredag natt gikk vannet, og vi dro til byen med første ferje, full av spenning. Etter en lang fødsel ble vi endelig foreldre, klokka 04.04 den 14. desember 2014 kom Solveig, nesten 4 kilo. Hun er selvfølgelig makeløs, og vi er sprekkeferdige av stolthet. Jeg skal skrive mer når jeg blir mer opplagt, men etter fine dager på barsel kom vi endelig hjem igår, onsdag 17. desember til skikkelig vintervær og julestemning. Så da tenkte jeg at jeg ville dele nyheten.

Her kommer bilder av en rykende fersk familie. Det gjør meg helt varm om hjertet og mør og dele med dere, så jeg håper dere syns det er like flott som vi.

 En stolt far

 En flunkende ny familie på tre

 Noen timer gammel

 Endelig hjemme. Mor og far er ikke helt sikker på hva de skal gjøre med meg nå.

 Julero i heimen. Jeg trekker pusten, har fått kveldsmat med sylte og sennep av Vegard, melk og tre lys tent på adventsstaken.

Også ringte det på døra fem minutter etter vi hadde kommet oss inn. Jeg var ikke klar for besøk, men det var det heller ikke. Det var blomsterlevering. Og bak adventsstaken ser dere blomster fra bestefar og bestemor. Altså far og Gunn. Da ble det for mye for mor. Altså meg. Vi hadde nettopp snakket om barseltårer før vi dro fra sykehuset, og her kom de. Det ble overveldende å komme hjem. Huset var varmt og godt for her har bestefar John fyrt, det var tross alt 15 minus ute. Og når blomstene kom på døra, tenkte jeg på hvor mange tanker vi har fått fra de rundt oss de siste dagene, og det ble litt mye å ta inn.

Etter det har det selvfølgelig vært sånn at alt har vært litt mye å ta inn, så tårene sitter løst.

 Her er Solveig, husvarm etter første natt i hjemmet. Er hun ikke nydelig?

Unne meg noe ekstra

I starten av oktober sjekket jeg inn på Britannia hotell og spa i Trondheim. Det er noe jeg har hatt lyst til svært lenge, men nå når livssituasjonen ganske snart er i ferd med å bli annerledes, tenkte jeg det var på høy tid å gjøre alvor av det.



Dessuten er kroppen i ferd med å bli stor og tung, og jeg tenkte at å flyte rundt i deilige basseng i to dager måtte bare bli midt i blinken. Som sagt, så gjort, og jeg kan ikke framsnakke opplevelsen nok. Jeg har storkost meg, og bare gjort som jeg ville i to dager til ende. Hvem vet hvor mange år det kan bli til det skjer igjen?



Rommet var stort og lyst og herlig, og som om jeg ikke hadde bademuligheter nok i spa-avdelingen, hadde jeg egen jacuzzi på badet. Snakk om luksus til ei enkel sjel.

Når jeg var vel sjekket inn, fikk jeg servert wienerbrød til å ta med på rommet. Når jeg var liten, kunne jeg velge wienerbrød over lørdagsgodteri, jeg er så glad i wienerbrød. Det var bestefaren min òg, så selv om han ikke hadde særlig godt av det, var det alle tiders påskudd for ham å være snill bestefar og dele et wienerbrød med meg.

Nok om det, når man er så glad i noe, også står noen klar i lobbyen og serverer det når du sjekker inn, da føler du at du har fått en flying start.

Nå spaserer vi videre til spaet.



Her er hovedbassenget



De ulike badstuene, den grønne er urtebadstue, rett fram er en tradisjonell, og til høyre er en badstu de kaller lacconial. Her var det lagt fliser i sete og rygg som en omvendt ryggrads kurve. Ga kanskje ikke så mye mening, men når du satte deg, kjentes det som om du satte deg i ei form, i ei perfekt form for ryggen. Og som ikke det var nok, var det lagt varmekabler i ryggen, så når du satte deg, gled ryggen inn i sin perfekte form, og ble liksom bare varmet opp til den føltes som gèle. Her tilbrakte jeg en hel del tid. Det passet som hånd i hanske til de murringene som etterhvert har begynt å dukke opp i ryggen min.

I tillegg var det aromadampbadstu, som ikke er med på bildet, og kaldkulp.



Her er mineralbassenget. Første gang jeg trodde jeg satte meg her, var jeg ikke klar over at det var fullt av salt fra dødehavet. Det var umlig å sitte, kroppen fløt opp, så der lå jeg som en redningsflåte. Det var også overraskende deilig. Jeg tror nesten jeg sovnet noen ganger, flytende rundt i vannet. Jeg dro nemlig ikke i helg, jeg dro tirsdag til torsdag, så jeg fikk mye tid mer eller mindre alene i spaet, det var luksus helt utenfor min skala.





Tilslutt viser jeg bildet fra Palmehaven, her ble frokosten servert, og for en lekker frokostsal, hva? Det var selvfølgelig bare prikken over i-en. Med hjemmelagde kjøttpålegg, egen barista, all juice og smoothie ferskpresset og 4 kokker som sto ute og lagde speilegget ditt eller pannekaka, omeletten, hva du måtte ønske, mens du ventet. Ikke noe varmeskap der i gården, nei.

Nei, hvis det ikke kommer tydelig nok fram, så må jeg bare presisere det nok en gang. Dette var noe av det beste jeg har gjort noen gang. Alt var slik jeg hadde ønsket, jeg bare nøt tiden, og følte det vel verdt hver en krone å unne meg selv en slik opplevelse. Jeg tror jeg må si opp alle blad-abonnement og alle ekstra utgifter, slik at jeg kan forsvare et slik opphold med jevne mellomrom ;-)

Her er det tydeligvis ikke så lett å oppdatere med jevne mellomrom, selv om jeg har alle muligheter for det. Jeg har nemlig gått hjemme en tid, på kontroll hos jordmor fikk jeg beskjed om å trappe ned slik at jeg fikk færre kynnere. Også jeg som ikke var klar over at jeg hadde det engang. Men her har det altså vært et rolig tempo i lengre tid, vi har gjort litt forskjellig, men ikke helt fått til å fortelle om det.

Her er endelig bilde av fasaden, vi er så godt fornøyd med alt vi har fått gjort ferdig, og selv om vi syns vi har veldig dårlig tid innvendig, er vi godt fornøyd med å ha gjort det utvendige først.

For selv med lange arbeidsdager inne for tida, har vi det godt og varmt, skikkelig etterisolering har virkelig gjort sitt. Og selvfølgelig, den nye ovnen.

Den er ikke store karen, vi var spent på hva den kunne yte, men vi har det mer enn varmt nok i stua. Så når vi sitter i sofaen om kvelden, er vi fornøyd med tett og varmt hus. Og det hjelper å ha slike ting å glede seg over, for pågangsmot trengs nemlig også, for å komme i havn med prosjekt soverom.

Her er Vegard i oppstartsfasen, hvor alle vegger mellom gang og tidligere soverom skal rives.

Og nå er rommet strippet og klart for å bli to nye, litt større soverom.

Men ellers har vi også måttet begynne å tenke mer aktivt på hun lille som nærmer seg ankomst, vogna var det første vi kjøpte, og den står fortsatt som et trofè i stua, slik ser den ut.

Men etterhvert har vi også fått kjøpt litt forskjellig annet, blant annet stellekommode og bilstol. Så nå begynner det å synes i kriker og kroker at noen er i anmarsj. Nå har jeg fått ajourført litt av det jeg har lovt bort å vise fram, så da er det bare å brette opp ermene og få gjort litt i heimen.

Noe nytt

Idag hadde jeg en artig opplevelse, ihvertfall når jeg etterhvert fant ut hva det var.
Satt og ventet på lunsj, da jeg plutselig registrerte at magen så ut som den hadde sin egen tydelige og veldig trege puls. Lurte et øyeblikk på om jeg kunne se hjertet til hu på innsida banke gjennom magen, og rakk å bli litt engstelig.

Har fått låne en sånn doppler av ei på jobben, til å høre på hjertelyden i eget hjem. Og selv om jeg ikke har brukt den altfor mye, fant jeg den fort fram nå, for å få bekreftet at ting hørtes noenlunde greit ut. Vel innstallert på sofan måtte jeg le litt, for i magen hørtes det ut som ei lita frøken har fått seg hikke. Iallefall var hjertelyden hennes en egen lyd, min hjertelyd en annen  lyd, men lyden som gjorde at magen hoppet, later til å skyldes en liten hikke. Utrolig!

En annen vending

En gang i april hadde jeg ikke lyst på kaffe når jeg kom på jobb. Jeg ante ugler i mosen umiddelbart. Vegard syntes nok jeg var paranoid. Men rett etter påske, den 29. april, fikk jeg bekreftet at et lite frø hadde spiret, og at jeg var gravid. Jeg gikk i transe derfra, og fortsatte like perpleks i noen uker framover. Men så fikk vi det plutselig travelt, det var jo fortsatt mye som skulle i orden i huset, og vi hadde jo ellers planer også.

Gjennom våren bestemte vi oss for at andreetasjen og soverom, som vi egentlig hadde tenkt å utsette, bare var å sette igang med, for soverom må før eller senere til, og vi antar at ting ikke blir roligere etter babyen er ankommet. Også vil vi ikke holde på å pusse opp og la gammelt husstøv sveve rundt når en liten en også er her. Det er ille nok for oss, så mye tette i nesa og såre i halsen som vi har vært den tida vi har pusset opp, kommer vi forhåpentligvis ikke til å bli igjen.

Men først måtte førsteetasjen ferdigstilles, det var nesten bare listverk, så i juni ble vi ferdig. Da så sommeren lys ut, så vi bygde like så greit en platting utenfor kjøkkenet, slik at vi kunne gå rett ut med frokosten og reiseradioen. Det var nok et av sommerens smarteste avgjørelser.

Men så fint som været var, ble det kjedelig å begynne oppe og inne. Så vi bestemte oss for å male fasaden, og fint ble det.

Da var det bare å begynne oppe, men vi vegrer oss. Så istedet begynte Vegard på loftet, alt gammelt skrot ble kastet ut, og nå er det etterisolert. Ny ovn har vi også fått i stua, men andreetasjen står like urørt. Det blir spennende å se hvordan det går, for nå går tida farlig fort for oss.

Det er ikke så altfor mye jeg får lov til å hjelpe til lenger, så i mellomtiden har jeg begynt å kikke etter utstyr til babyen. For en jungel. Vi satser på å finne så mye som mulig brukt, både med tanke på miljø og lommebok. Og i tillegg er det helt overraskende hvor lite brukt en del utstyr er. Jeg har en erindring av at barneutstyret vi hadde, var brukt til 3 unger, alle dukkene og til slutt katta. Og da var det ikke akkurat noe å selge på finn. Eller huskelappen, som bruktavisa hjemme hjemme het. (heter?) Idag er det flere som kjøper ny vogn mellom hvert barn, og bytter vogn flere ganger før barnet er ett år. Jeg leser annonser om folk som bor i blokk og endte med å ikke orke å dra vogna opp og ned 4 etasjer, så den er bare blitt trillet inne. Eller som vogna vi kjøpte, den fikk ikke plass i bilen, så den ble trillet rundt på gårdsplassen i mai før den verste varmen satte inn, etter det har de ikke vært noe ute med babyen. 

Jeg skal ta bilde av både vogn og ovn når Vegard kommer hjem med kameraet, og ikke minst fasaden.
I tillegg må jeg nevne at vesle babyen er så heldig å ha noen som strikker til seg, og i påvente av at hun begynner å gjøre egne valg, har jeg valgt for henne, og gleder meg så veldig til å se små babystrikkeklær fra flinke strikkedamer.

Jeg tenkte at jeg skulle rekke og strikke en mengde, men har ikke hatt noe til overs for strikking i sommervarmen. Men nå ser det endelig ut som jeg har fått opp tempoet, så noe skal vel mor klare å stå for òg.

Nå tar jeg fredagskveld, og plukker opp igjen strikketøyet. God helg!

Hva nå?

Tenkte kanskje jeg skulle nevne, for jeg vet at noen, og mor især, kanskje er mer spent på å høre oppdateringer om HELT andre ting enn fjellturer og fisk.

Vel, på tirsdag drar Vegard bort på ei ukes rypejakt med gode kamerater til, ja- du gjettet det kanskje; Børgefjell! Så da får jeg god tid til å pludre litt med oppdateringer, men fram til da prøver vi å hale i land noen prosjekter i fellesskap.

PÅ tide!

Ja, nå er det på tide å oppdatere bloggen, og mye det er på høy tid å fortelle om. Jeg må prøve å begynne med ferien, som nå for lengst er vel overstått, men som var veldig fin. Tror alle har hatt en veldig fin, og veldig varm sommer denne sommeren.

Vi hadde gledet oss hele vinteren til Børgefjell, og til Børgefjell dro vi. Dog med en noe annerledes last enn vi hadde planlagt.

 Hun var selvsagt med,

hund var med,


 og hun var også med :-)

Dagen før vi dro til fjells, dro vi til byen på ultralyd, og fikk vite at vi har ei frisk og fin jente med oss på ferden. Siden vi fikk vite hva som var på ferde, har vi nok tenkt mange slags tanker, og ei stund lurte vi på om hun skulle ødelegge turen for oss, men hun ble bare et fint innslag, og storkoste seg nok i fjellet.

Etter at vi har fått se henne i magen, og høre at alt står bra til, gleder vi oss svært til å bli foreldre.
 

 Men det forandret ikke det faktum at vi var spent på hvordan fjellturen skulle gå, spesielt han til høyre. For vi har jo hatt en del planer for sommer og høst, som vi måtte forandre fra bombesikre til "vi blir nødt til å se an formen- planer."

Men tur i fjellet gjør de fleste godt, så også oss! Her er vi framme ved første camp, Saksinvatnet.

 Sommernorge er varmt, og fjellet er ikke mindre varmt, jeg blir nødt til å teste badevannet.

 Om nettene hører vi mengder med rein passere teltet, og her er en av flokkene, som holdt seg i ro på snøflekker hele dagen.

 Første fangst, stor begeistring!

Kveldsmat

Neste camp er like varm, det blir litt bading. 

 Når lunsjen inntas slik, kan man ikke klage. Fersk fisk med fin farge, en sildrebekk til å avkjøle beina i. 

En liten flokk passerer tett på camp, og vi er fascinert. Men også spent på Ranas reaksjon.

 Hun lar seg ikke affisere.

 Og godt er det, for neste dag får vi selskap av denne enslige simla.

 Det virker som om hun har mistet flokken, eller er utstøtt. I mangel av noe bedre, synes hun tydeligvis at vi er flokk god som noen. Rana synes dette er interessant først.

 Men mister fort interessen, når hun forstår at den nye er i ferd med å bli yndlingen.

 En umake gjeng.

 Morsomt i starten, men etterhvert irriterende. Henne kan vi da ikke ha med tilbake til camp?

 Vi prøver å rømme mens hun beiter, men det går ikke.
Vi prøver å jage henne, men det hjelper ikke.

 Tilslutt oppdager vi en flokk oppe i en skrent, og satser på sende henne dit.
En tid senere ser vi hele flokken på veg bort, mens en står igjen på snøen. Vår kandidat?

 Vi skal aldri selge deg Rana, men om det i et hypotetisk tilfelle hadde vært aktuelt, har vi her bildet som skulle fulgt annonsen.

Vakkert kveldslys ved Ranseren.

 På veg til neste camp, eneste dagen vi klarte å gå med langbukse. Det er også godt til forandring.

 De glade vandrere, på veg gjennom fjellet.

Bilder fra de siste to campene. Været er som på film.

Siste dagen går vi til ei riksrøysa, og når jeg kom hjem og så på bildene, var det ikke riksrøysa jeg fant interessant, men det faktum at bollemagen var i ferd med å gjøre seg gjeldende.

 

Alle må jo få være med på bildet!

Selv om bare en har den helt store entusiasmen for gruppebilde. Nå får det være nok!
Takk for en finfin tur i fjellet, Børgefjell; du har vist deg fra din beste side!