Litt av noen dager

Her har det skjedd saker og ting i det siste, og derfor blir ikke dette innlegget særlig langt. Vi har jobbet iherdig mot klokka for å bli ferdig med soverom og gang på andreetasjen før vi skulle bli flere, og jammen er vi ikke blitt ferdige. Vi er godt fornøyd, og å vaske rundt ble bare en fryd. Mye takket være Torunn, en uunnværlig nabo som kom og vasket rundt praktisk talt hele huset, når ei høygravid Maren bare orket å være med på de nye soverommene.

Torsdag 4. desember vasket vi rundt soverom og gang oppe, og lørdag 6. desember tømte vi hele huset for byggeutstyr og vasket oss helt ut. Utrolig. Bilder kommer når vi får tatt noen. Men nå var Vegard nokså sliten etter harde ukers jobbing, jeg hadde nemlig fått beskjed om at magen vokste fort, og at hun inni gjerne kunne komme når tid som helst. Så her var det bare å henge i.

Vel rundvasket satte vi oss på vaskebøtta og konkluderte med at nå kunne hun bare komme. Det vil si, jeg konkluderte med det. Vegard svarte at han gjerne ønsket ei uke til å slappe av og hente seg inn, men til neste helg, det var greit. Og hva skjedde? Lørdag natt, påfølgende helg, da gjorde veslejenta vår som far ville. Fredag natt gikk vannet, og vi dro til byen med første ferje, full av spenning. Etter en lang fødsel ble vi endelig foreldre, klokka 04.04 den 14. desember 2014 kom Solveig, nesten 4 kilo. Hun er selvfølgelig makeløs, og vi er sprekkeferdige av stolthet. Jeg skal skrive mer når jeg blir mer opplagt, men etter fine dager på barsel kom vi endelig hjem igår, onsdag 17. desember til skikkelig vintervær og julestemning. Så da tenkte jeg at jeg ville dele nyheten.

Her kommer bilder av en rykende fersk familie. Det gjør meg helt varm om hjertet og mør og dele med dere, så jeg håper dere syns det er like flott som vi.

 En stolt far

 En flunkende ny familie på tre

 Noen timer gammel

 Endelig hjemme. Mor og far er ikke helt sikker på hva de skal gjøre med meg nå.

 Julero i heimen. Jeg trekker pusten, har fått kveldsmat med sylte og sennep av Vegard, melk og tre lys tent på adventsstaken.

Også ringte det på døra fem minutter etter vi hadde kommet oss inn. Jeg var ikke klar for besøk, men det var det heller ikke. Det var blomsterlevering. Og bak adventsstaken ser dere blomster fra bestefar og bestemor. Altså far og Gunn. Da ble det for mye for mor. Altså meg. Vi hadde nettopp snakket om barseltårer før vi dro fra sykehuset, og her kom de. Det ble overveldende å komme hjem. Huset var varmt og godt for her har bestefar John fyrt, det var tross alt 15 minus ute. Og når blomstene kom på døra, tenkte jeg på hvor mange tanker vi har fått fra de rundt oss de siste dagene, og det ble litt mye å ta inn.

Etter det har det selvfølgelig vært sånn at alt har vært litt mye å ta inn, så tårene sitter løst.

 Her er Solveig, husvarm etter første natt i hjemmet. Er hun ikke nydelig?