PÅ tide!

Ja, nå er det på tide å oppdatere bloggen, og mye det er på høy tid å fortelle om. Jeg må prøve å begynne med ferien, som nå for lengst er vel overstått, men som var veldig fin. Tror alle har hatt en veldig fin, og veldig varm sommer denne sommeren.

Vi hadde gledet oss hele vinteren til Børgefjell, og til Børgefjell dro vi. Dog med en noe annerledes last enn vi hadde planlagt.

 Hun var selvsagt med,

hund var med,


 og hun var også med :-)

Dagen før vi dro til fjells, dro vi til byen på ultralyd, og fikk vite at vi har ei frisk og fin jente med oss på ferden. Siden vi fikk vite hva som var på ferde, har vi nok tenkt mange slags tanker, og ei stund lurte vi på om hun skulle ødelegge turen for oss, men hun ble bare et fint innslag, og storkoste seg nok i fjellet.

Etter at vi har fått se henne i magen, og høre at alt står bra til, gleder vi oss svært til å bli foreldre.
 

 Men det forandret ikke det faktum at vi var spent på hvordan fjellturen skulle gå, spesielt han til høyre. For vi har jo hatt en del planer for sommer og høst, som vi måtte forandre fra bombesikre til "vi blir nødt til å se an formen- planer."

Men tur i fjellet gjør de fleste godt, så også oss! Her er vi framme ved første camp, Saksinvatnet.

 Sommernorge er varmt, og fjellet er ikke mindre varmt, jeg blir nødt til å teste badevannet.

 Om nettene hører vi mengder med rein passere teltet, og her er en av flokkene, som holdt seg i ro på snøflekker hele dagen.

 Første fangst, stor begeistring!

Kveldsmat

Neste camp er like varm, det blir litt bading. 

 Når lunsjen inntas slik, kan man ikke klage. Fersk fisk med fin farge, en sildrebekk til å avkjøle beina i. 

En liten flokk passerer tett på camp, og vi er fascinert. Men også spent på Ranas reaksjon.

 Hun lar seg ikke affisere.

 Og godt er det, for neste dag får vi selskap av denne enslige simla.

 Det virker som om hun har mistet flokken, eller er utstøtt. I mangel av noe bedre, synes hun tydeligvis at vi er flokk god som noen. Rana synes dette er interessant først.

 Men mister fort interessen, når hun forstår at den nye er i ferd med å bli yndlingen.

 En umake gjeng.

 Morsomt i starten, men etterhvert irriterende. Henne kan vi da ikke ha med tilbake til camp?

 Vi prøver å rømme mens hun beiter, men det går ikke.
Vi prøver å jage henne, men det hjelper ikke.

 Tilslutt oppdager vi en flokk oppe i en skrent, og satser på sende henne dit.
En tid senere ser vi hele flokken på veg bort, mens en står igjen på snøen. Vår kandidat?

 Vi skal aldri selge deg Rana, men om det i et hypotetisk tilfelle hadde vært aktuelt, har vi her bildet som skulle fulgt annonsen.

Vakkert kveldslys ved Ranseren.

 På veg til neste camp, eneste dagen vi klarte å gå med langbukse. Det er også godt til forandring.

 De glade vandrere, på veg gjennom fjellet.

Bilder fra de siste to campene. Været er som på film.

Siste dagen går vi til ei riksrøysa, og når jeg kom hjem og så på bildene, var det ikke riksrøysa jeg fant interessant, men det faktum at bollemagen var i ferd med å gjøre seg gjeldende.

 

Alle må jo få være med på bildet!

Selv om bare en har den helt store entusiasmen for gruppebilde. Nå får det være nok!
Takk for en finfin tur i fjellet, Børgefjell; du har vist deg fra din beste side!