En annen vending

En gang i april hadde jeg ikke lyst på kaffe når jeg kom på jobb. Jeg ante ugler i mosen umiddelbart. Vegard syntes nok jeg var paranoid. Men rett etter påske, den 29. april, fikk jeg bekreftet at et lite frø hadde spiret, og at jeg var gravid. Jeg gikk i transe derfra, og fortsatte like perpleks i noen uker framover. Men så fikk vi det plutselig travelt, det var jo fortsatt mye som skulle i orden i huset, og vi hadde jo ellers planer også.

Gjennom våren bestemte vi oss for at andreetasjen og soverom, som vi egentlig hadde tenkt å utsette, bare var å sette igang med, for soverom må før eller senere til, og vi antar at ting ikke blir roligere etter babyen er ankommet. Også vil vi ikke holde på å pusse opp og la gammelt husstøv sveve rundt når en liten en også er her. Det er ille nok for oss, så mye tette i nesa og såre i halsen som vi har vært den tida vi har pusset opp, kommer vi forhåpentligvis ikke til å bli igjen.

Men først måtte førsteetasjen ferdigstilles, det var nesten bare listverk, så i juni ble vi ferdig. Da så sommeren lys ut, så vi bygde like så greit en platting utenfor kjøkkenet, slik at vi kunne gå rett ut med frokosten og reiseradioen. Det var nok et av sommerens smarteste avgjørelser.

Men så fint som været var, ble det kjedelig å begynne oppe og inne. Så vi bestemte oss for å male fasaden, og fint ble det.

Da var det bare å begynne oppe, men vi vegrer oss. Så istedet begynte Vegard på loftet, alt gammelt skrot ble kastet ut, og nå er det etterisolert. Ny ovn har vi også fått i stua, men andreetasjen står like urørt. Det blir spennende å se hvordan det går, for nå går tida farlig fort for oss.

Det er ikke så altfor mye jeg får lov til å hjelpe til lenger, så i mellomtiden har jeg begynt å kikke etter utstyr til babyen. For en jungel. Vi satser på å finne så mye som mulig brukt, både med tanke på miljø og lommebok. Og i tillegg er det helt overraskende hvor lite brukt en del utstyr er. Jeg har en erindring av at barneutstyret vi hadde, var brukt til 3 unger, alle dukkene og til slutt katta. Og da var det ikke akkurat noe å selge på finn. Eller huskelappen, som bruktavisa hjemme hjemme het. (heter?) Idag er det flere som kjøper ny vogn mellom hvert barn, og bytter vogn flere ganger før barnet er ett år. Jeg leser annonser om folk som bor i blokk og endte med å ikke orke å dra vogna opp og ned 4 etasjer, så den er bare blitt trillet inne. Eller som vogna vi kjøpte, den fikk ikke plass i bilen, så den ble trillet rundt på gårdsplassen i mai før den verste varmen satte inn, etter det har de ikke vært noe ute med babyen. 

Jeg skal ta bilde av både vogn og ovn når Vegard kommer hjem med kameraet, og ikke minst fasaden.
I tillegg må jeg nevne at vesle babyen er så heldig å ha noen som strikker til seg, og i påvente av at hun begynner å gjøre egne valg, har jeg valgt for henne, og gleder meg så veldig til å se små babystrikkeklær fra flinke strikkedamer.

Jeg tenkte at jeg skulle rekke og strikke en mengde, men har ikke hatt noe til overs for strikking i sommervarmen. Men nå ser det endelig ut som jeg har fått opp tempoet, så noe skal vel mor klare å stå for òg.

Nå tar jeg fredagskveld, og plukker opp igjen strikketøyet. God helg!