Noe nytt

Idag hadde jeg en artig opplevelse, ihvertfall når jeg etterhvert fant ut hva det var.
Satt og ventet på lunsj, da jeg plutselig registrerte at magen så ut som den hadde sin egen tydelige og veldig trege puls. Lurte et øyeblikk på om jeg kunne se hjertet til hu på innsida banke gjennom magen, og rakk å bli litt engstelig.

Har fått låne en sånn doppler av ei på jobben, til å høre på hjertelyden i eget hjem. Og selv om jeg ikke har brukt den altfor mye, fant jeg den fort fram nå, for å få bekreftet at ting hørtes noenlunde greit ut. Vel innstallert på sofan måtte jeg le litt, for i magen hørtes det ut som ei lita frøken har fått seg hikke. Iallefall var hjertelyden hennes en egen lyd, min hjertelyd en annen  lyd, men lyden som gjorde at magen hoppet, later til å skyldes en liten hikke. Utrolig!

En annen vending

En gang i april hadde jeg ikke lyst på kaffe når jeg kom på jobb. Jeg ante ugler i mosen umiddelbart. Vegard syntes nok jeg var paranoid. Men rett etter påske, den 29. april, fikk jeg bekreftet at et lite frø hadde spiret, og at jeg var gravid. Jeg gikk i transe derfra, og fortsatte like perpleks i noen uker framover. Men så fikk vi det plutselig travelt, det var jo fortsatt mye som skulle i orden i huset, og vi hadde jo ellers planer også.

Gjennom våren bestemte vi oss for at andreetasjen og soverom, som vi egentlig hadde tenkt å utsette, bare var å sette igang med, for soverom må før eller senere til, og vi antar at ting ikke blir roligere etter babyen er ankommet. Også vil vi ikke holde på å pusse opp og la gammelt husstøv sveve rundt når en liten en også er her. Det er ille nok for oss, så mye tette i nesa og såre i halsen som vi har vært den tida vi har pusset opp, kommer vi forhåpentligvis ikke til å bli igjen.

Men først måtte førsteetasjen ferdigstilles, det var nesten bare listverk, så i juni ble vi ferdig. Da så sommeren lys ut, så vi bygde like så greit en platting utenfor kjøkkenet, slik at vi kunne gå rett ut med frokosten og reiseradioen. Det var nok et av sommerens smarteste avgjørelser.

Men så fint som været var, ble det kjedelig å begynne oppe og inne. Så vi bestemte oss for å male fasaden, og fint ble det.

Da var det bare å begynne oppe, men vi vegrer oss. Så istedet begynte Vegard på loftet, alt gammelt skrot ble kastet ut, og nå er det etterisolert. Ny ovn har vi også fått i stua, men andreetasjen står like urørt. Det blir spennende å se hvordan det går, for nå går tida farlig fort for oss.

Det er ikke så altfor mye jeg får lov til å hjelpe til lenger, så i mellomtiden har jeg begynt å kikke etter utstyr til babyen. For en jungel. Vi satser på å finne så mye som mulig brukt, både med tanke på miljø og lommebok. Og i tillegg er det helt overraskende hvor lite brukt en del utstyr er. Jeg har en erindring av at barneutstyret vi hadde, var brukt til 3 unger, alle dukkene og til slutt katta. Og da var det ikke akkurat noe å selge på finn. Eller huskelappen, som bruktavisa hjemme hjemme het. (heter?) Idag er det flere som kjøper ny vogn mellom hvert barn, og bytter vogn flere ganger før barnet er ett år. Jeg leser annonser om folk som bor i blokk og endte med å ikke orke å dra vogna opp og ned 4 etasjer, så den er bare blitt trillet inne. Eller som vogna vi kjøpte, den fikk ikke plass i bilen, så den ble trillet rundt på gårdsplassen i mai før den verste varmen satte inn, etter det har de ikke vært noe ute med babyen. 

Jeg skal ta bilde av både vogn og ovn når Vegard kommer hjem med kameraet, og ikke minst fasaden.
I tillegg må jeg nevne at vesle babyen er så heldig å ha noen som strikker til seg, og i påvente av at hun begynner å gjøre egne valg, har jeg valgt for henne, og gleder meg så veldig til å se små babystrikkeklær fra flinke strikkedamer.

Jeg tenkte at jeg skulle rekke og strikke en mengde, men har ikke hatt noe til overs for strikking i sommervarmen. Men nå ser det endelig ut som jeg har fått opp tempoet, så noe skal vel mor klare å stå for òg.

Nå tar jeg fredagskveld, og plukker opp igjen strikketøyet. God helg!

Hva nå?

Tenkte kanskje jeg skulle nevne, for jeg vet at noen, og mor især, kanskje er mer spent på å høre oppdateringer om HELT andre ting enn fjellturer og fisk.

Vel, på tirsdag drar Vegard bort på ei ukes rypejakt med gode kamerater til, ja- du gjettet det kanskje; Børgefjell! Så da får jeg god tid til å pludre litt med oppdateringer, men fram til da prøver vi å hale i land noen prosjekter i fellesskap.

PÅ tide!

Ja, nå er det på tide å oppdatere bloggen, og mye det er på høy tid å fortelle om. Jeg må prøve å begynne med ferien, som nå for lengst er vel overstått, men som var veldig fin. Tror alle har hatt en veldig fin, og veldig varm sommer denne sommeren.

Vi hadde gledet oss hele vinteren til Børgefjell, og til Børgefjell dro vi. Dog med en noe annerledes last enn vi hadde planlagt.

 Hun var selvsagt med,

hund var med,


 og hun var også med :-)

Dagen før vi dro til fjells, dro vi til byen på ultralyd, og fikk vite at vi har ei frisk og fin jente med oss på ferden. Siden vi fikk vite hva som var på ferde, har vi nok tenkt mange slags tanker, og ei stund lurte vi på om hun skulle ødelegge turen for oss, men hun ble bare et fint innslag, og storkoste seg nok i fjellet.

Etter at vi har fått se henne i magen, og høre at alt står bra til, gleder vi oss svært til å bli foreldre.
 

 Men det forandret ikke det faktum at vi var spent på hvordan fjellturen skulle gå, spesielt han til høyre. For vi har jo hatt en del planer for sommer og høst, som vi måtte forandre fra bombesikre til "vi blir nødt til å se an formen- planer."

Men tur i fjellet gjør de fleste godt, så også oss! Her er vi framme ved første camp, Saksinvatnet.

 Sommernorge er varmt, og fjellet er ikke mindre varmt, jeg blir nødt til å teste badevannet.

 Om nettene hører vi mengder med rein passere teltet, og her er en av flokkene, som holdt seg i ro på snøflekker hele dagen.

 Første fangst, stor begeistring!

Kveldsmat

Neste camp er like varm, det blir litt bading. 

 Når lunsjen inntas slik, kan man ikke klage. Fersk fisk med fin farge, en sildrebekk til å avkjøle beina i. 

En liten flokk passerer tett på camp, og vi er fascinert. Men også spent på Ranas reaksjon.

 Hun lar seg ikke affisere.

 Og godt er det, for neste dag får vi selskap av denne enslige simla.

 Det virker som om hun har mistet flokken, eller er utstøtt. I mangel av noe bedre, synes hun tydeligvis at vi er flokk god som noen. Rana synes dette er interessant først.

 Men mister fort interessen, når hun forstår at den nye er i ferd med å bli yndlingen.

 En umake gjeng.

 Morsomt i starten, men etterhvert irriterende. Henne kan vi da ikke ha med tilbake til camp?

 Vi prøver å rømme mens hun beiter, men det går ikke.
Vi prøver å jage henne, men det hjelper ikke.

 Tilslutt oppdager vi en flokk oppe i en skrent, og satser på sende henne dit.
En tid senere ser vi hele flokken på veg bort, mens en står igjen på snøen. Vår kandidat?

 Vi skal aldri selge deg Rana, men om det i et hypotetisk tilfelle hadde vært aktuelt, har vi her bildet som skulle fulgt annonsen.

Vakkert kveldslys ved Ranseren.

 På veg til neste camp, eneste dagen vi klarte å gå med langbukse. Det er også godt til forandring.

 De glade vandrere, på veg gjennom fjellet.

Bilder fra de siste to campene. Været er som på film.

Siste dagen går vi til ei riksrøysa, og når jeg kom hjem og så på bildene, var det ikke riksrøysa jeg fant interessant, men det faktum at bollemagen var i ferd med å gjøre seg gjeldende.

 

Alle må jo få være med på bildet!

Selv om bare en har den helt store entusiasmen for gruppebilde. Nå får det være nok!
Takk for en finfin tur i fjellet, Børgefjell; du har vist deg fra din beste side!