På fredag dro jeg til byen på Hellbillies-konsert. Å være på konsert er akkurat som å dra tilbake i tid. Når du står og hører på gamle sanger, drar tankene tilbake dit du var når du hørte den sist, eller minner du har. Og selv om konserten var på byscenen i Trondheim, var jeg tilbake i Storsalen på Studentersamfundet, der jeg har vært på konsert så mange ganger før. Herlig!
Resten av helga har jeg gått på en Hellbillies-sky, synes det må være et av de beste band for meg å investere penger i å høre live. Det er alltid herlig stemning i salen, det synges og danses, og de fleste tonene er så velkjente for alle at det blir mer som allsang. Man blir i godt humør og får liksom ny energi til resten av helga. Nå må jeg ikke la det gå så lang tid til neste gang jeg drar for å høre en konsert.
På lørdag klinket jeg til og lagde vårruller, har kjøpt rispapir for lenge siden, men det har visst fått ligge. Men med konsertstemning i kroppen svingte jeg meg på kjøkkenet, og det angrer ingen av oss på, for det kommer jeg til å lage flere ganger. Det var lørdags-snadder. Må sitere den godeste Heidi Weng nok en gang, for det er jo helt topp når ordene stokker seg skikkelig i munnen på deg med en gang du får en mikrofon i nærheten, men allikvel insisterer du på å leke med ordspill helt til ordspillene leker med deg. Det er virkelig "kattens mus med leken."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar