Hei Hilde

Det er altså navnet på stormen som bles rundt hushjørna her nå. Her romsterer hun nokså godt, og i nabolaget har hun etterlatt seg markante visittkort, se bare her.
Men her i gården har det gått i sin vante tralt allikevel, vi ble ferdig med å legge gulv ikveld. Mot slutten tok vi en fyrstikkeske hver i lomma, ettersom lyset blafret nokså hyppig antok vi strømmen kom til å gå i løpet av kort tid. Men den har holdt koken enda, så vi får bare se hvordan det går utover kvelden.

Her følger bilder av gulvet, selv om det er en del annet som stjeler fokus i bildet, er det gulvet vi viser fram!

Ferdige spor til å legge vannbåren varme i.

 

Kalenderen med nedtelling har kommet opp på veggen. Hvem vet om det motiverer eller ei, men faktum er det iallefall!

 

Og ved siden av spikeren der vi hang opp kalenderen oppdaget vi en annen skatt. "John Aune, i Pallin" står det. Det har faren til Vegard skrevet på veggen når han var liten gutt, antakeligvis i 1947.
Det synes jeg er en ekte skatt, å oppdage noe fra fortiden som er spart og uforandret og glemt. Og nå dukket det opp igjen. Det må selvfølgelig vi også gjøre, skrive en beskjed på veggen til neste generasjon som pusser opp.