Utvendig

Vegard har etterlyst bilder av det ferdige resultatet utendørs, og det er på sin plass, så her kommer det. Det gjenstår fortsatt småplukk, men det får vente, for nå får kjøkkenet fullt fokus. Her er fasaden pr. 3. november.

Inn til det som skal bli kjøkken, med den nye kjøkkendøra på vid vegg. På en skikkelig gard må det være mulig å gå kjøkkenvegen. Det sa tante Toril. Stuemøblene er på full fart ut, stuebordet har fått midlertidig opphold mitt på tunet.

Gavlveggen, den vi brukte så lang tid på. Når den endelig skulle til pers, gikk vi tom for bordklending. Impregnerte bord fra han Gunnar på saga ble løsningen. Ser litt shabby ut, men når vi får malt til våren, blir det nok greit.

Hei hei! Fornøyd med ny dør, sier du?

Nå nærmer det seg adventstid

Og når vi går den mørkeste tida i møte, er det på tide å henge opp litt lys i vinduene mens vi venter på jul, og på at sola skal snu. I kveld tok jeg med meg kameraet på tur med Rana og prøvde å ta noen bilder ned på tunet i mørket. Skal prøve å få tatt noen i litt bedre lys imorra, og da har det kanskje kommet opp noen stjerner òg.

 Ferjekø. Den brakte faktisk litt nødvendig lys inn i bildet.

Slik ser altså tunet vårt ut fra oppe i bakkene. Ganske trivelig!

På tirsdag begynte vi med isolering, men noen dager blir alt trøbbel. Tirsdag var en slik dag. Så vi besluttet å la alt bero til onsdag, og da gikk alt så mye bedre.

 
Vi fikk isolert alle veggene, Vegard står klar med plasten, som vi også begynte så smått med, og til venstre i bildet skimtes en liten stubb av de nye platene, som vi slo på en kort vegg.

Her er den første ferdige veggen, dog ikke så stor. Mdf-plater med perlestaff, i fargen frost (lys grå).

Dette har vært ei hektisk uke, vi nærmer oss nemlig kjøkkenlevering, også fikk vi beskjed om at hvitevarene hadde ankommet Vanvikan i går. Med tanke på oppbevaring av det nye kjøkkenet, må vi klekke ut en glup plan i løpet av helga, for enten vi er klare eller ei, er kjøkkenets planlagte ankomst tirsdag 3. desember. Vi gleder oss så, men er fullt innstilt på at forsinkelser kan oppstå.

I dag ringte de fra Billingstad for å spørre om vegbeskrivelse, og det tok vi som et godt tegn på at de er ute i god tid i alle fall.



På mandag rev vi veggen

 

Og å rive er sånn arbeid som er ganske moro. Forandringene blir så markante. Og jeg synes det er litt vanskelig å sitte med tegninger og forestille meg hvordan rommet kommer til å bli. Nå hersker det ingen tvil, og jeg hviner av fryd.

 

 

Bildene er tatt fra der kjøkkenbenken skal være, døråpningen til venstre går ut i gangen, og til høyre ser vi det gamle kjøkkenet. Etter at det er fjernet, skal vi ha spisestue med et dugelig langbord der, har tenkt. Vi får se hva som får plass.

Mellom kjøkkenbenken og ovnen, plasseres øya. Senere på mandag kveld kom også Øyvind og sjekka at strømmen var trukket rett, så nå er det bare å fyre løs med å kle igjen veggene.

Se opp!

Ja, sjelden har vi sett så mye opp som på søndag, for da malte vi taket. Taket ser flunka nytt ut, og vi er fornøyde!

På lørdag la Vegard opp strøm, han syntes det var godt med variasjonsarbeid. På bildet er stikkontakter over kjøkkenbenken og i taket, oppvaskmaskina, platetopp og komfyr, samt mikro borte til høyre.

Stikkontakter over og under vinduene.

Stikkontakt til kjøleskap, kontorhjørne og taklampe.

Brytere :-)

Ja, vi er godt fornøyd med helga. Nå går vi med friskt mot på å heftgrunne døra, som skal inn i døråpningen på bildet over. Veggen inn til gamlekjøkkenet skal rives, Øyvind må sjekke at strømkoblingene er riktige, og etter det er det full fres med isolering, legging av plast og veggplater. Ha ei fin uke!

Hei Hilde

Det er altså navnet på stormen som bles rundt hushjørna her nå. Her romsterer hun nokså godt, og i nabolaget har hun etterlatt seg markante visittkort, se bare her.
Men her i gården har det gått i sin vante tralt allikevel, vi ble ferdig med å legge gulv ikveld. Mot slutten tok vi en fyrstikkeske hver i lomma, ettersom lyset blafret nokså hyppig antok vi strømmen kom til å gå i løpet av kort tid. Men den har holdt koken enda, så vi får bare se hvordan det går utover kvelden.

Her følger bilder av gulvet, selv om det er en del annet som stjeler fokus i bildet, er det gulvet vi viser fram!

Ferdige spor til å legge vannbåren varme i.

 

Kalenderen med nedtelling har kommet opp på veggen. Hvem vet om det motiverer eller ei, men faktum er det iallefall!

 

Og ved siden av spikeren der vi hang opp kalenderen oppdaget vi en annen skatt. "John Aune, i Pallin" står det. Det har faren til Vegard skrevet på veggen når han var liten gutt, antakeligvis i 1947.
Det synes jeg er en ekte skatt, å oppdage noe fra fortiden som er spart og uforandret og glemt. Og nå dukket det opp igjen. Det må selvfølgelig vi også gjøre, skrive en beskjed på veggen til neste generasjon som pusser opp.

Også går gulvet

Men egentlig burde dette innlegget hett Vegard Linselus. For her er det vanskelig å skjønne at jeg har tatt bilde av gulvet, når Vegard tar hele hovedfokuset. Tilslutt ble det bare komisk, og jeg endte med å ta med langt flere bilder enn jeg egentlig tenkte, bare fordi Vegard sto der, i en ny positur. 

Vegard skulle bare ringe Jan Arild, for å høre hva han mente om vårt skjeve gulv. Når Vegard snakker i telefon, klarer han ikke å sitte i ro, det gjør han aldri, han traver rundt i rundt rommet, og dette var intet unntak. Men å prøve å unngå å få ham med på bildet, det var ikke enkelt. Men han sitter jo på noen bilder, tenker du. Jada, han setter seg, reiser seg, går en runde, lener seg til en vegg, går en runde til, setter seg, reiser seg igjen. Og sånn fortsetter det. Jeg lurer på hvordan han fungerer i kontorlandskapet? 

Men heisann, to bilder på rad uten Vegard, da passer vi på å kikke på de lekre gulvplankene i gran. 

 Og her er han igjen.

 "Riv heile skiten, sei du? Hehe, ja det sku tatt sæ ut."

Huff, ja det var mye Vegard på kort tid, framgangen har nok gått til huet på meg. Neste innlegg blir mer konstruktivt.

Først går veggene

Bildene taler for seg selv. Det er som sist, artig å rive, så dette ser vi ikke mørkt på. Det er etterpå, når vi må være nøye og grundige det blir kjedelig. Men nå river vi!

Rana står og kikker etter vegard som kommer med traktoren etter å ha vært på dynga med veggpanel.

En vegg igjen med panel, samt ett gulvbelegg som bare krymper seg nå når det skjønner hva som er på ferde.

Oppstart kjøkken

Ja, nå kommer bilder av den herlige stua vår, i full forandring. Først skulle vi hatt bilder av slik den har vært når vi hadde den i bruk, men såpass føre var har vi ikke vært, det skal jeg passe på å gjøre med andre rommene. Bildeserien skal iallefall forsøke å vise rommet fra det tømmes, og til veggene og gulvet er revet. 

Og hvis det er noe tvil, det er stua som skal bli det nye kjøkkenet. 

Her har vi fått tømt ut det meste, og listverket nok allerede på veg av, etter haugen midt på gulvet å bedømme. 

Og til slutt, et oversiktsbilde tatt fra motsatt side.

Her er alt revet av, og jeg synes det er litt vemodig, for både veggen og gulvet så fint, med så mye sjel. Dessverre har det også en del skrammer og hull etter tidligere forandringer på huset. Og vi mister poenget med å etterisolere både utvendig og innvendig for å gjøre det mer energieffektivt.

Dette ble helgas økt, vi er fornøyd!

Next please!

Ikveld rev vi stillaser, og gjorde unna diverse rydde- og forberedende arbeid. Nå begynner vi å bli klare for neste fase, og jeg har tatt et såkalt screenshot av ikea-kjøkkenet vi har planlagt, slik at dere skal få se hvordan det skal bli.

Tja, dette var jeg ikke særlig flink til, men slik er det iallefall :-) 3 høgskap til høyre, hvorav ett integrert kjøleskap, og et høgskap i hjørnet, der stekeovnen skal inn i tomrommet i skapet. Resten blir skuffer, ingen overskap. Vi er storfornøyd slik det er på papiret, og gleder oss over all benkeplassen. Benken langs veggen er hele 5 meter lang, samt ei herlig kjøkkenøy på 1,20m X 1,40m.
Inntil øya tenker vi å plassere et kjøkkenbord, og kanskje en liten sofa på den andre siden av bordet, inn mot vinduene. Vi får se hvordan ting blir, vi vil ikke klemme for mange møbler inn, nå når vi endelig skal få oss et romslig kjøkken.

Her er de tre luringene som koser seg i sin ny-innredede loftstue. Ja, for når John skulle ha sofaen på loftet, ble det jo aldeles tomt her. Dvs, støvet kom fram i dagen, og det tok seg ikke ut. Jeg støvsugde og vasket, og før vi la oss, dro vi den gode, gamle, grønne sofen opp i annenetasje. Her blir den nok ei stund! Men etter at vi fikk snudd om på tepper, bord og kister, fikk vi det nokså greit. Til å være den provisoriske stua vår, har vi det nokså greit her. Vi bor midt i en byggeplass, men vet å gjøre det hyggelig der vi kan.

Når vi får tømt stua (som skal bli kjøkken) skal jeg ta bilde av rommet, slik at dere får se utgangspunktet vårt. Også skal jeg få tatt bilde av de siste veggene våre utvendig. Men ikke ikveld, nå skal jeg òg legge meg på sofan. Og ringe far og fortelle at vi er ferdig :-) God kveld!

Sprett champagnen

Men bare den lille flaska. Nå skal jeg snart legge ut noen bilder, for i kveld gjorde vi oss endelig ferdig utendørs. Småplukk må jeg nok innse at det blir igjen, men det skal faktisk få stå til vi kan ta det samlet. Hurra! HURRA! Oi, det er nesten helt urealistisk, så mange kvelder vi har stått ute, og nå skal vi inn. Da kan vi også avsløre målet vi hadde for vår egen del for utendørs-arbeidet, det var å være ferdig 5. oktober. Da startet elgjakta. Og Vegard hadde veldig lyst til å kunne fokusere helt og helhjertet på jakt, men måtte nok stå med beina i begge leire. For det sprakk grundig. Men idag, nesten en måned på etterskudd, slo vi på de siste påbord på gavlveggen. Og feiret med julebrus fra Hamar. Vi vet at det er altfor tidlig, men følte et sterkt behov for å feire, og det var det mest fornuftige vi hadde i hus på en søndagskveld. Når Hamar og Lillehammer-julebrusen plutselig var på den lokale prixen eide jeg nemlig ikke evnen til å ha is i magen. For det hadde jeg i fjor. Resultat: Ikke noe julebrus i magen iallefall. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som er glad i den i Rissa.

Men jeg avslører også neste delmål, det er skikkelig hårete, men vi hopper i det:

Å bli ferdig med det nye kjøkkenet til jul!

På onsdag var vi på ikea og tegnet det, la det inn på anbud, og alt er klart til å bestilles. Så da var vi ett skritt nærmere. Og idag hadde vi Øyvind (elektriker) på befaring, samt at vi fikk skysset sofaen bort til John og Edith, så da er så godt som halve stua tom allerede. Men er det noe jeg har lært av de siste ukene, så er det at når du tror du straks er ferdig, da er det fortsatt ganske mye igjen. Så vi får bare jobbe med målet, men være klinkende klar over at det er en fallhøyde, slik at vi ikke blir skuffet hvis det ikke går. Er tross alt andre ting som skal ordnes til jul også ;-)

Ny uke står for døren, velkommen skal du være!