På tampen av oppussinga hadde vi noen gode hjelpere, som vi er evig takknemlig. For en ting er sikkert, vi hadde ikke vært ferdig i tide, uten all hjelp vi har fått. Og vi har fått mer hjelp enn det som er fanget på kamera, men her er noen av de siste øktene.
Ingrid kom på besøk og hjalp oss å isolere soverom.
Hun synes vi har det noe kjølig.
Ida og Åse kom på besøk og mellom strikking og kaffedrikking og skravling, rakk vi å grunne og male soverom og gang, og å male tak og takbjelker. De to radioene som skimtes i vinduskarmen, kom ikke til sin rett, for å si det sånn. De ble skravlet i senk, og til slutt, skrudd av.
Arbeidsleir.
Neida. God stemning!
Jan Arild og Vegard sager ned trappa og åpner trappehullet. Jan Arild forsto nok at det hastet litt på Overskaugtrø, og var hos oss til nærmere ett flere kvelder/netter på tampen. De la gulvet, foret ut til dørkarmer og satte inn dører, alle lister og til slutt fuget.
Og selv om rotet vårt har vært en byrde det siste halve året, er det bare nåla i høystakken i forhold til hvor vi ville vært uten denne hjelpa. Det er ingen tvil om at vi hadde blitt ferdig, men det er heller ingen tvil om at Solveig ville vært en heftig brems, så takknemlige er vi for at det ble ferdig i grevens tid.
Og nå skal jeg ikke dele flere ord om rotet vi har hatt, for det faktum at jeg kan dele litt på bloggen om siste halvår, vitner om at det atter er overskudd å skue. Nå skal vi se om det ikke kan bli litt flere poster om den store stjerna i familien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar