fredag 10. juli 2015

Nå kan vi ikke skryte av finvær, meeen...

Når det først blir en finværsdag, da vet vi å utnytte den. Fine Solveig nøt å være ute med tærne i det fri, og det kler hun jammen meg og!


 Og når det blir nok blafring med tærne, har vi tatt med hengekurven ut, slik at supersnuppa kan ta seg en hvil i luftige omgivelser. Det spørs om lyden av vind i bladverket var søvndyssende, for hun sov godt.

I kampens hete

På tampen av oppussinga hadde vi noen gode hjelpere, som vi er evig takknemlig. For en ting er sikkert, vi hadde ikke vært ferdig i tide, uten all hjelp vi har fått. Og vi har fått mer hjelp enn det som er fanget på kamera, men her er noen av de siste øktene.


 Ingrid kom på besøk og hjalp oss å isolere soverom.
 Hun synes vi har det noe kjølig.
 Ida og Åse kom på besøk og mellom strikking og kaffedrikking og skravling, rakk vi å grunne og male soverom og gang, og å male tak og takbjelker. De to radioene som skimtes i vinduskarmen, kom ikke til sin rett, for å si det sånn. De ble skravlet i senk, og til slutt, skrudd av.
 Arbeidsleir.
 Neida. God stemning!
 Jan Arild og Vegard sager ned trappa og åpner trappehullet. Jan Arild forsto nok at det hastet litt på Overskaugtrø, og var hos oss til nærmere ett flere kvelder/netter på tampen. De la gulvet, foret ut til dørkarmer og satte inn dører, alle lister og til slutt fuget.


Og selv om rotet vårt har vært en byrde det siste halve året, er det bare nåla i høystakken i forhold til hvor vi ville vært uten denne hjelpa. Det er ingen tvil om at vi hadde blitt ferdig, men det er heller ingen tvil om at Solveig ville vært en heftig brems, så takknemlige er vi for at det ble ferdig i grevens tid.

Og nå skal jeg ikke dele flere ord om rotet vi har hatt, for det faktum at jeg kan dele litt på bloggen om siste halvår, vitner om at det atter er overskudd å skue. Nå skal vi se om det ikke kan bli litt flere poster om den store stjerna i familien.

Tåka letter

Oppdatering fra Skaugdalen. I går kom jeg meg endelig gjennom de siste pappesker med rot på loftet. Gjennom de siste år med flytting, mer flytting, oppussing og til slutt redebygging, har vi sakte men sikkert mistet mer og mer kontrollen. Kontroll over klær, først sesongklær og penklær, deretter det meste. "Hvor er alle olabuksene mine? Ren t-skjorte? Møte på jobben idag, hvitskjorte?" Vi har mistet kontroll over utstyr, turutstyr, kjøkkenutstyr, toalettartikler, det er utrolig hva som blir borte når man skal skynde seg å rydde opp. Deretter julepynt, påskepynt, hverdagsduker, lysestaker, telys og servietter. Etterhvert som høytider har kommet og gått, har utstyr blitt pakket bort på et lurt sted, for aldri mer å bli sett.

En del ble heller ikke pakket skikkelig vekk når vi i siste desperasjon skulle få ferdig andreetasjen før Solveigs ankomst. Dermed ble det et salig rot av ting vi ikke hadde, og ting som ble helt nedsnødd av byggestøv. Som et siste nådestøt, ble alt samlet på et roterom, og døra lukket. Resten av andreetasjen ble ryddet og vasket, og så kom Solveig.

Vi fikk mer enn nok av andre ting å tenke på, mens roterommet vårt var som en tikkende bombe. For alt så ganske greit ut, men dit måtte vi inn med jevne mellomrom og lete og lete og lete, etter noe vi bare SKULLE hatt. Og hver gang døra gikk opp, kom et lite lass med sur nedbør og la seg utover resten av huset. Og ha så mye støv, fra innsida, som en ikke helt får bukt med, fungerer faktisk som sur nedbør på stemninga i heimen. Og når alt en skulle hatt, ikke er å finne heller, da har man mange ingredienser til dårlig humør klar.

Men litt etter litt har rotet minket, og nå så jeg mitt snitt, til å få tømt rommet, vasket det skikkelig, fra tak til gulv og klappe meg sjøl på skuldra. Men når jeg var ferdig, rakk jeg nesten ikke opp til skuldrene, for det var helt utrolig hvor mye det letta å få overtaket over huset. Nå kan gress og løv og skitt bare komme innover gangen gjennom utgangsdøra, det skal jeg alltids klare å holde tritt med, for nå er støvet fra innsida endelig eliminert. Dagens klagepost, fordi NÅ har tåka letta! Kanskje jeg til og med klarer å få lagt ut noen nye bilder senere. Siste nytt fra Skaugdalen er forøvrig at Solveigs favoritt om dagen er blomkål og brokkoli-mos, i drivhuset er full rulle, og det er helt greit at vi ikke har startet med noe ferie når været er fuktig og temperaturen under 10 grader. Vi fyrer fortsatt i ovnen! I morgen skal hele familien ha bydag, og i Trondheim åpner mathallen.