Kveldstur til koia

Vi har et lite stykke paradis på jord, og dit liker vi å gå når vi har litt ekstra tid. Der er det ikke mobildekning eller andre uromoment, bare kortstokk og muligheter til å strikke i lyngen mot fjellveggen. Jeg tar gladelig med alle som vil oppleve plassen, sommer som vinter.

Som dere ser, er det iallefall ei til, utenom meg, som stortrives her, hun legger seg rett ut i lyngen med en gang vi er framme, og ligger der til det er på tide å legge seg inn.

Med det fine været vi har hatt i det senere, har det vært gode muligheter for turer til langt på kveld, så vi tok en kveldstur oppover.

Solnedgang, både på himmelen og i fjellvannet.

Her ligger koia, godt kamuflert.

Nylig har den fått skilt, og et nytt lag med beis.

Neseta dag skuer Rana over utsikten hjemover.

Og det er litt av en utsikt, alle veier.

Takk for turen, vi kommer snart igjen!