Kveldstur til koia

Vi har et lite stykke paradis på jord, og dit liker vi å gå når vi har litt ekstra tid. Der er det ikke mobildekning eller andre uromoment, bare kortstokk og muligheter til å strikke i lyngen mot fjellveggen. Jeg tar gladelig med alle som vil oppleve plassen, sommer som vinter.

Som dere ser, er det iallefall ei til, utenom meg, som stortrives her, hun legger seg rett ut i lyngen med en gang vi er framme, og ligger der til det er på tide å legge seg inn.

Med det fine været vi har hatt i det senere, har det vært gode muligheter for turer til langt på kveld, så vi tok en kveldstur oppover.

Solnedgang, både på himmelen og i fjellvannet.

Her ligger koia, godt kamuflert.

Nylig har den fått skilt, og et nytt lag med beis.

Neseta dag skuer Rana over utsikten hjemover.

Og det er litt av en utsikt, alle veier.

Takk for turen, vi kommer snart igjen!

Søndagstur

Vi må vel bare slå fast at ikke altofr mye har skjedd med husprosjektet i det senere. Men det betyr ikke at vi har gjort ingenting. Vi har innført søndagstur, og det opprettholder vi flittig. Etter et år med mye stå i ro med en kjeks i den ene handa og malekost i den andre, er formen utvilsomt i forfall, og nå syns vi at vi måtte ta litt tak.

  Hu mor er sliten

 
 Hu Rana er sliten

 Men alle var enige om at det hadde vært en fin dag

Men vi har også fått gjort små ting innomhus, jeg kommer tilbake med flere oppdateringer etterhvert.

Siden sist

Nå er det lenge siden det har skjedd noe på bloggen, og det er vel fordi det har skjedd lite i virkeligheten også. Det har vært våronn, og hektisk på jobben. Men ingen grunn til ikke å fortelle litt fra hverdagen allikevel.

Vi har nemlig vært hjemme hos mor og feiret forsinket 50-årsdag. Mor fikk gjøre som hun ville på sin store dag, og hun ville ha med jentene sine for å ta bilder. Her kommer et lite bildedryss fra dagen hos fotograf.

 

 

Litt tøysebilder til slutt. Grimaser og vindmaskin, hehe. 

Var de ikke fine? Vi var storfornøyde med dagen.