Da capo

Mmm, idag har vi da capo av jula på Overskaugtrø, og lager ribbe til søndagsmiddag. Som for å gi oss litt ekstra julestemning har det snødd hele natta, det har forsåvidt snødd hele helga. Det er sol, og fyr i ovnen og kaffe på kanna. Vi måtte bare en hel del, før vi kunne skrive blogginnlegg.

For plutselig, mens jeg satt i godstolen, med kaffe og strikketøy, og føttene vendt mot ovnen, oppdaget jeg noe underlig.

 Finvær? Og snø? Kunne det virkelig stemme?
Jeg måtte sjekke i det andre vinduet, for å være på den sikre siden...

 Jojomennsann. Dette var for godt til å være sant, og en sjanse vi ikke kunne gå glipp av. Ikke sikkert vi fikk flere sjanser til å base i snøen denne vinteren.

 Vi prøve på et selvportrett. Det virke noe preget av tvang. Rana får heller utfolde seg i snøen på egenhånd.

 Se på den dama! Ser ut som hun graver seg ned i snøen, men hun tar en brytetakling på seg selv, slenger seg i snøen, og snuten er allerede på veg opp igjen av snøen. Men kanskje ikke så lett å se?

  

 Rana tar en runde, bokstavelig talt.

 Ja, hun er jo ganske fin på bilde. Vi prøver et til sammen...

Ikke det, nei... Vi er visst ikke laget for selvportrett, Rana og jeg. Men fint hadde vi det på tur.

Oops- nå må jeg nok følge med svoren ei stund.