Dag 14

Hei, hvor det går.

Nå har vi stått på så vi er mektig imponert og fornøyd over egen innsats, og er i ferd med å innta en dugelig kveldsmat.

I løpet av helga og mandag ettermiddag har vi fått isolert og lagt gulv både i stua og spisestua. Da sover vi godt om natta, for å si det sånn. På lørdag fikk vi fjernet all gammel isolasjon og gjort rent på stua. Vi la ny papp inn mot veggene, og isolerte. Vegard pendlet mellom gulvlegging og Arnold på saga, som holdt på å kløyve material. Vi fikk lagt halve gulvet før vi tok kvelden.

Igår la vi resten av gulvet på stua, og gikk lystig løs med å rive gulvet i spisestua. På komfyren putret saltkjøtt, ball og kålrabistappe, så vi var ved godt mot, middagen skulle iallefall gå som planlagt.

Først rev vi pergoplatene, det gikk greit.
Under dem lå det linoleum, skåret også limt i små kvadrat. Sprø som wasa, men samtidig seige. Det gikk på et vis.
De var limt på noen plater spikret tett som juling, jeg tør påstå at det var mer spiker enn gulv i det gulvet, det var litt strevsomt.
Under DER var det tregulv. Nå begynte vi virkelig å lure på hvor mange gulv vi skulle rive. Heldigvis var dette det siste, og nå er gårdsplassen full av gamle gulv i tuden knas.

Da var det i grunn blitt kvelden, men vi tømte gulvet for gammel isolasjon, slik at vi var klar for neste operasjon idag. Det viste seg at her var det ingen papp i det hele tatt, så da må vi også legge ned det før vi kan begynne å isolere. Er det noe man lærer etter hvert som man pusser opp gamle hus, så er det å innse at man kommer til å støte på en hel del uforutsett. Det er umulig å vite hva som er bak den veggen, eller under det gulvet. Det beste er å prøve å ha en god innstilling når man starter, slik at man kan se det som en god utfordring, ellers kan man likegodt ta en hviledag. Dårlig humør og uforutsette hindringer går dårlig ilag.

Idag la vi ned papp, isolerte og fikk lagt gulv i spisestua etter vi kom hjem fra jobb. En kort setning, ganske mye jobb.

Men nå er alt gulvet lagt, isolering er et tilbakelagt kapittel, for ikke å snakke om gammelt støv. Nå er det rom for nytt støv, og det er godt å tenke på.

Dag 10, 11, 12

Riktig god helg!

Jeg stopper innom i ei lita kaffepause for å fortelle at her til gards er det full aktivitet. Denne uka har vi hatt tre gode arbeidskvelder, jeg skal ta meg bedre tid og fortelle mer og legge ut noen bilder senere, men nå er dag 13 i god gang, så da får man heller omfavne den mens det er godt dagslys.

En rundtur i bilder

Nå skal jeg vise dere tilstanden per i dag. Vi begynner runden der det skal bli spisestue, det gamle kjøkkenet.

Åpningen inn mot det nye kjøkkenet, slik det har vært ei stund. Men når vi snur oss andre veien...

Så er det strippet inn til treveggene, og den gamle døra inn mot kristianstu er åpnet. Vi går videre inn i kristianstu...


Og kan kikke oss tilbake, inn i spisestua, og videre inn mot kjøkkenet i den andre enden.

Jeg rygger videre bakover, for å få overblikk over kristianstu, slik den er nå. Den andre døråpningen skal vi kle igjen, bak den kommer den nye trappa i gangen. Muren er forholdsvis ny, så den skal vi beholde. Og planen er å mure opp en slik på kjøkkenet òg.

Vi snur oss innover i tunet, der vinduet har kommet fram.

Vestveggen.


Og ned mot vegen.  

 

  Her i hjørnet sitter vi kanskje i en god sofa om noen måneder, i ei stue i litt bedre forfatning.

 

Dag 9

Å rive gir virkelig motivasjon, ikke bare er det artigst, men forandringen synes så godt, at man bare kan holde på, og holde på.

I kveld har vi tømt hele Kristianstu, nå står tømmerveggene bare igjen, og vinduene har kommet helt fram. Vi har også tømt mesteparten av det gamle kjøkkenet, som skal bli spisestue, og slått på åpning mellom spisestua og kristianstu. Kanskje blir det lettere å forstå når jeg får lagt ut noen bilder, men de får jeg ikke tatt i kveld.

For første gang kunne vi iallefall se tvers i gjennom trønderlånet vårt, for med åpningen fra nye kjøkken inn til spisestue, og åpning videre fra spisestua og inn i kristianstu, får vi åpen løsning fra ende til annen.
Spisestua vil fungere som et mellomrom mellom kjøkken og stue. Og det blir veldig spennende og se om det vil fungere.

Oppdateringer

Nå har jeg oppdatert noen av de tidligere innleggene, så det er bare å scrolle seg nedover :-)

Da capo

Mmm, idag har vi da capo av jula på Overskaugtrø, og lager ribbe til søndagsmiddag. Som for å gi oss litt ekstra julestemning har det snødd hele natta, det har forsåvidt snødd hele helga. Det er sol, og fyr i ovnen og kaffe på kanna. Vi måtte bare en hel del, før vi kunne skrive blogginnlegg.

For plutselig, mens jeg satt i godstolen, med kaffe og strikketøy, og føttene vendt mot ovnen, oppdaget jeg noe underlig.

 Finvær? Og snø? Kunne det virkelig stemme?
Jeg måtte sjekke i det andre vinduet, for å være på den sikre siden...

 Jojomennsann. Dette var for godt til å være sant, og en sjanse vi ikke kunne gå glipp av. Ikke sikkert vi fikk flere sjanser til å base i snøen denne vinteren.

 Vi prøve på et selvportrett. Det virke noe preget av tvang. Rana får heller utfolde seg i snøen på egenhånd.

 Se på den dama! Ser ut som hun graver seg ned i snøen, men hun tar en brytetakling på seg selv, slenger seg i snøen, og snuten er allerede på veg opp igjen av snøen. Men kanskje ikke så lett å se?

  

 Rana tar en runde, bokstavelig talt.

 Ja, hun er jo ganske fin på bilde. Vi prøver et til sammen...

Ikke det, nei... Vi er visst ikke laget for selvportrett, Rana og jeg. Men fint hadde vi det på tur.

Oops- nå må jeg nok følge med svoren ei stund.

Bye bye kjøkken, bye bye

 Husker dere det gamle kjøkkenet?

Slik så det ut, i all sin skrud før jul. Lørdag begynte demonteringa, og det gikk overraskende greit. Dessverre er bloggen helt på bærtur, så ikveld får jeg nøye meg med før-bilder, og i morgen håper jeg det blir etter-bilder.

Men her kommer noen bilder av lørdagens bedrifter her til gards. Da skiftet det gamle kjøkkenet sakte, men sikkert form mot det som skal bli spisestue. Noen bilder fra demonteringa.

 Et kjøkken i full oppløsning

 Også; et tomt lerret, så og si. Klart for neste epoke.

 Dette siste bildet syntes jeg ble festlig, for her går inngangen mot det nye kjøkkenet. Og gjennom plasten skimtes såvidt Vegard som sitter i godstolen i hjørnet med en kopp kaffe, mens han koser med Rana som står foran ham på gulvet.

Dag 7

Her er kjøkkendøra, etter første grunning

 Og poff, ferdig malt og på plass.

 Fra begge sider, må vite

NEEEEEI!!!

Nei, nå er jeg i en dårlig stim altså! Etter flere uker med dårlige oppdateringer, har jeg gjort meg skikkelig flid i dag, lastet opp mange bilder, og med vårt trege nett er det ei tålmodighetsprøve. Også forsvinner innlegget mitt idet jeg skal publisere, noe så frustrerende. Jeg må nok ha ei pause før jeg klarer å motivere meg til prøve noe mer, men skal gjøre nok et forsøk på å vise fram helgas begivenheter senere.

Blogg-default

Faderullan- etter å ha pludret og skrevet ett blogginnlegg for å oppdatere de siste ukene, fikk jeg feil på siden, og innlegget mitt forsvant ut på verdensveven. Da prøver å unngå de store raseriutbrudd, og nøyer meg med en kort oppsummering. Kaller dette innlegget "Dag 4, 5, 6", for litt småtteri har vi heldigvis fått til. Døra, dørkarmen og vinduskarmen er ferdig malt.

Vi har fått dørstokk innafor verandadøra, ubehandlet eik, og den, samt alle benkeflater har fått seg en god dose olje. Det gamle kjøkkenet er fullstendig tømt, og vasket. Og; jeg har fått meg en annen hyggelig overraskelse, skal prøve å ta bilde av den i morgen.

Nå gjør jeg dagens andre forsøk på å publisere, fungerer det ikke, blir det ikke.

Presskannetrekk

Jeg har strikket mitt aller første mønster, og gikk for selbumønster til presskanne. Så holder kaffen, eller teen seg varm, og forfengelig, lenger. Det er sendt til mor, per post, som mellomgave for alt annet jeg har glemt. Hun har ikke sagt så mye, så hun forstår kanskje ikke hva hun skal bruke det til, men her skal hun få se.

Dette visste jeg at det var nettopp mor som skulle få, for både mønster og knapper minner meg om bæssfar, så får vi se om mor tenker det samme. Fornøyd ble jeg iallefall, det ble lækkert, om enn noen hjemmelagde løsninger på knappehull, for de hadde jeg ikke hadde tenkt på på forhånd.