Takk te dokk

Nå vet jeg hvordan mor følte det de årene vi var blitt så store at vi sov litt lenger, og hun kunne stå opp i ro fred og ha julehuset for seg selv om morgenen.

De siste dagene har vi ryddet og vasket og bakt og handlet. Det har gått i ett, men nå begynner det å bli et julehus her òg, og i går hentet vi besøket vårt, far og Gunn, og nå, lille julaften morgen sover nesten hele huset. Og det er herlig å sitte alene helt i ro og fred.

Igår tente vi det fjerde lyset i advent, og slik så loftsstua ut da

Tidlig i advent sa jeg til Vegard at jeg akter ikke å jobbe lille julaften og julaften. De dagene er det vanligvis nok å tenke på iallefall. Så da var det bare å brette opp ermet igår da, for å gjøre unna det man ville gjøre unna, og rydde unna det siste verktøyet.

Og det fikk vi gjort, og ikke bare det. På kjøkkenet vårt er det  vann der det skal være vann. Det er varmt der det skal være varmt, og kaldt der det skal være kaldt. Og igår, med besøket vel installert, innviet vi kjøkkenet med vår første middag der. Så derfor sier jeg: "takk tel døkk!" Takk til alle som trodde at vi kom til å bli ferdig, det varmet og ga oss også troa. Men ikke minst takk til dere som ikke hadde troa på oss. Det gjorde oss innbitt og fandenivoldske, og motiverte oss til å virkelig vise dem. Så med hjelp og motivasjon i ulike retninger, ferdige ble vi! Nå tar vi den beste juleferien på lenge. Riktig god jul!