Siste innspurt mens vi har han far

Idag har jeg sendt far avgårde med hurtigbåt og tog, og vi er evig takknemlig for all hjelp vi har fått disse dagene. Igår tok vi siste økt, og fikk jammen meg gjort en del. Når vi endelig la oss, kunne vi konstatere at det var nøyaktig ei uke siden vi begynte på gavlveggen, og den neste kortveggen, og er godt fornøyd med denne arbeidsuka. 

Først er det bilder av hvor langt vi kom mandag. Kveldstemperaturen har vært helt knall alle dagene, så vi har holdt ut langt utover kvelden, men å dokumentere framgangen når klokka passerer ni om kvelden er lite verdt. Blitzen fokuserer mest på stillasen da.

All pappen er på, og alle lekter slått på.

Og vi er allerede klar for å sette inn vinduer!

To vinduer!

Loftsvinduet gjøres klart.

Og dermed ble det tre vinduer.

Og før vi fått sukk for oss, er det fjerde vinduet på veg inn. Hurra!

Her kreves godt samarbeid. Oppe i  hjørnet er det både trangt, og vanskelig å få til gode arbeidsstillinger. Når takrenna i tillegg har fått et massivt nedsig, gjør det ikke saken bedre.





































































Men her er huset, med enda to vegger som endelig har fått nye vindu. Nå er det ikke lenge før vi begynner med den aller siste veggen utvendig på laang, laaang tid.

Men med så godt utbytte av noen intense dager kan man trygt ta seg en liten feiring. Her i gården kom den feiringa først og fremst i form av ei herlig iskake som Edith kom med når huset var tett. Marengsbunn på iskake var jammen meg ikke dumt, men er helt klart ikke noe som kan være hverdagskost. Det kan heller ikke råmelkspuddingen og den varme bærcoulisen jeg lagde, men en og annen gang blir det litt ekstra, og denne gangen var det litt ekstra godt.

Vegard feirer til helga, da drar han og kameratene til fjells med hagla over skuldra og et bredt glis om munnen, på jakt etter rypa. Det er ham vel unt!

Og jeg, jeg feirer nok som et slakt på sofaen, for verken den eller fjernkontrollen har rukket å få særlig slitasje i det siste.