torsdag 26. september 2013

Kom arbeidslyst og treng deg på!


Etter jevnlige oppdateringer, har det vært stilt fra denne kanten ei stund nå. Vi havnet litt bakpå etter en periode med fin flyt. Kanskje var det så greit å ha far på besøk, ting gikk så enkelt og greit. Kanskje var det skikkelig godt med frihelg, og vanskelig å bryte opp etter den. Eller kanskje kom punktet der vi møtte litt flere problemer, hadde litt mindre motivasjon, synes ting var kjedeligere. Og det var ikke noe vi syntes var verdt å skrive hjem om. Det var vel gjerne en kombinasjon. 
Men en ting er sikkert, når du står på som bare det, men synes framskrittene er minimale, da blir man litt mutt.

Men i helga ble vi endelig ferdig med en vegg, og selv om vi hadde håpt at vi skulle være ferdig med to, og godt igang med neste, og altså siste, må vi være glad for alt som blir ferdig. På bildene under holder Vegard på å skifte takrennene, noen som skulle vise seg å være langt mer komplisert enn først antatt.






Og når ting ikke går som planlagt, kan man bli både sur og tverr. Å bli tatt bilde av, gjør ikke saken bedre.


Da gjelder det å ha en nybakt brownies i bakhånd.

Slik kan man lure kroppen en stakket stund til å tro at man er i bedre humør, bare fordi den har fått sukker.



Og ringvirkningene blir, hvis man er riktig heldig, at man får det til. Neste!


lørdag 14. september 2013

Helg og rypejakt

For noen. 

Men noen ganger er det godt for gutta å være alene i fjellet, så jeg koser meg hjemme. I kveld drar jeg til Ingrid for å lage biffsnadder, soppstuing og fløtegratinerte poteter. Også blir det jentefilm, og det er jammen meg lenge siden det har vært film i det hele tatt, og enda lenger siden det har vært noe i sjangeren romantisk komedie, så det gleder jeg meg til.

Men på dagtid har jeg en annen makker.



Vi samarbeidet godt i ferien, så i helga var det på tide å plukke opp igjen samarbeidet.

onsdag 11. september 2013

Siste innspurt mens vi har han far




Idag har jeg sendt far avgårde med hurtigbåt og tog, og vi er evig takknemlig for all hjelp vi har fått disse dagene. Igår tok vi siste økt, og fikk jammen meg gjort en del. Når vi endelig la oss, kunne vi konstatere at det var nøyaktig ei uke siden vi begynte på gavlveggen, og den neste kortveggen, og er godt fornøyd med denne arbeidsuka. 

Først er det bilder av hvor langt vi kom mandag. Kveldstemperaturen har vært helt knall alle dagene, så vi har holdt ut langt utover kvelden, men å dokumentere framgangen når klokka passerer ni om kvelden er lite verdt. Blitzen fokuserer mest på stillasen da.


All pappen er på, og alle lekter slått på.




































Og vi er allerede klar for å sette inn vinduer!







































To vinduer!

















































Loftsvinduet gjøres klart.





































Og dermed ble det tre vinduer.




































Og før vi fått sukk for oss, er det fjerde vinduet på veg inn. Hurra!





































Her kreves godt samarbeid. Oppe i  hjørnet er det både trangt, og vanskelig å få til gode arbeidsstillinger. Når takrenna i tillegg har fått et massivt nedsig, gjør det ikke saken bedre.





































































Men her er huset, med enda to vegger som endelig har fått nye vindu. Nå er det ikke lenge før vi begynner med den aller siste veggen utvendig på laang, laaang tid.





Men med så godt utbytte av noen intense dager kan man trygt ta seg en liten feiring. Her i gården kom den feiringa først og fremst i form av ei herlig iskake som Edith kom med når huset var tett. Marengsbunn på iskake var jammen meg ikke dumt, men er helt klart ikke noe som kan være hverdagskost. Det kan heller ikke råmelkspuddingen og den varme bærcoulisen jeg lagde, men en og annen gang blir det litt ekstra, og denne gangen var det litt ekstra godt.

Vegard feirer til helga, da drar han og kameratene til fjells med hagla over skuldra og et bredt glis om munnen, på jakt etter rypa. Det er ham vel unt!

Og jeg, jeg feirer nok som et slakt på sofaen, for verken den eller fjernkontrollen har rukket å få særlig slitasje i det siste.

mandag 9. september 2013

Arbeidshelg!



 På fredag kom far til gards for å hjelpe oss noen dager, og da var vi forberedt på å brette opp ermene. Vinduene på vegg to gikk med en gang.







Over øyebrynet til Vegard skimtes plasteret som skjuler det gedigne hakket han påførte seg selv førkvelden. I det den siste bordkledninga inne i hjørnet på den tredje(!!!) veggen skulle av, tok brekkjernet en avstikker via panna til Vegard i et ivrig øyeblikk. Da var den kvelden slutt.



Men glad og fornøyd er han. Vinduet er punktert, og det synes godt på dette bildet. Det alene er en god grunn til å ønske seg nye vinduer, før så det alltid ut som vi hadde gnidd oss hardt i øynene før vi kikka ut, alt var tåke.


 Å rette opp veggen er møysommelig arbeid.












































Her jobbes det både på den andre og tredje veggen.  


































Den andre veggen er isolert. På loftet isoleres det ikke fra utsiden.




































Og vips, så er asfaltplatene på.

 Far er ved godt mot :-)


































Også går vinduene på den tredje veggen ut. Heldigvis er det gode og varme dager, og to dager uten vinduer gjør ingenting.






Men etter ikke bare en, men to lange og harde arbeidsdager trengs ei lita pause for kropp og sjel. Vi drar opp til Ormsetvatnet, selvfølgelig ikke før etter det beste arbeidslyset er utnyttet, men skumringstimen er også fin. Septemberkvelden er varm og god.












































Også kommer mandag, og valget går sin gang, mens pappen kommer på veggen.











































Her ser vi den tredje veggen, ferdig opprettet, isolert, med nye vindushull og asfaltplater. Her går det unna!



Harde arbeidsdager gir avkastning, så selv om vi er slitne, er vi godt fornøyd. Og en god bonus er at vi sover godt hver natt :-)


lørdag 7. september 2013

Vi går på veggen




































Da går vi fredig i gang med neste vegg, det er heldigvis en kortvegg der kun ETT vindu skal skiftes ut.






































 Den ferdige veggen mot den som er strippet inn til tømmeret.





































Onsdag kveld kom Ola for å hjelpe oss.
Det merkes godt at ting går raskere når man er to. 





Bildene er tatt 4.september, klokka nærmer seg ni om kvelden, og temperaturen er såpass at Ola arbeider i t-skjorte. Slikt kan man ikke klage på.



Ting går såpass kjapt at allerede samme kveld begynner vi å rulle ut isolasjon.

























Og før vi tar kvelden koker vi bålkaffe og steker oss råmelksvafler. Hvis ikke mørket hadde kommet krypende, kunne dette like gjerne vært en varm juli-kveld. God stemning i tunet.