Idag var siste dag i barnehagen før ferien, det var mange å si hade til og ønske lykke til på skolen, og ikke minst mange blide solbrillesmilefjæs!
Som for å virkelig feire ferien, fikk jeg farrang, og for alle som har studert eller jobbet i Trøndelag er ikke dette noe ukjent begrep. Til resten: omgangssjuke, oppkastsjau. Jeg kaster opp så jeg blør neseblod, skjelver, er sulten og blek, men å finne en vikar til de SISTE timene på den SISTE dagen før ferien er omtrent som å finne nåla i høystakken. Og dessuten ville jeg jo si hade. Resultatet ble at jeg holdt meg mye på personaltoalettet, kom ut i ny og ne, og fikk meg noen avmålte klemmer fra skeptiske barn på slutten av dagen. Vi har tross alt lært bort betydningen av smittebegrensning. Fra foreldrene var ingen av klemmene avmålte, de hadde jo ikke hørt meg brøle etter noen elg i personalgangen gjennom hele dagen.
Men nå er ferien et faktum, frisk eller ei, og for å få opp humøret, fikk jeg en alle tiders god bedring melding fra Ingrid, som lød slik:
Uff uff. Du vert sikkert betre snart! Et mariekjeks og dritt ingefærøl!
Ingrid går definitivt under kategorien: "damn you autocorrect!"
Ellers da? Vi har begynt å male fasaden, det går smått, dessverre. Og vi har sofa i stua, det er mye morsommere.
Jeg satser på at sykdommen er kort og intens, slik at jeg kan dra hematt ått a mor så fort som mulig. Men i mellomtiden gleder jeg meg til å stå opp i morra og høre på reiseradioen for første gang i ferien. Kanskje fra hengekøya. Ha en fin kveld!
