Flere vinduer...

Rana lar seg ikke affisere av at utskifting av vinduer er krevende arbeid. Hun nyter later juli-dager midt i enga.

Men vi andre fortsetter...

 

En helt vanlig utsikt fra kjøkkenbenken; vindsperren.

Hvordan montere vinduer på; 1

2

3

Gutta får det til å se lekende lett ut.

Må itj distraher oss, din paparazzi, då slæpp vi vindauan!

En gang til må jeg bare nevne det; to GODE naboer :-)

Det begynner å ligne noe

Og vips, fasaden har fått vinduer. Lykke!

Vi feirer med baconsurret kylling, potetbåter og asparges vendt i persillesmør.

Klart for vinduer

 Å få vinduene på plass var mer tidkrevende enn jeg hadde trodd, men endelig kom vi oss bort i garasjen der Lillerønning sto like hele og fine og ventet på oss. 

Vinduer på veggen!

 Som virker slik de skal.

Vegard nyter utsikten av flunka nye vinduer

og skåler aldeles diskrèt med en liten Dahls.

Nye glugger

Nye vindusåpninger er sagd ut, og vindsperrene rulles ut.

Jan Arild: Kjæm du opp hit en tur?
Vegard: Et øyeblikk
...
Vegard: ØøØ, du står på luka tel stillasen.
Jan Arild: ØøUhm
Vegard: Nei, æ klyv opp på utsida så a Maren itj får tatt noen komiske bilder tå to gode naboer.

For sent!
Vegard og Jan Arild har vært to gode naboer i 32 år, og det er klart, det blir det episoder av :-)

Når alle vindusåpninger er sagd ut, er det viktig å sette seg ned, og få et godt overblikk over situasjonen.

Pass på, peon!

 En enslig blomsterknopp slo ut i blomst mens gammel bordkledning hagla rundt den på alle kanter. At den klarte seg var som et mirakel i seg selv, og hver dag sto den og ønsket oss en god arbeidsøkt på veggen.

Juli er snart over, og idag har Jan Arild kommet for å hjelpe oss, nye vindusåpninger skal sages ut, og nye vinduer skal inn :-)

Vi låste døra, men hadde ingen vinduer

Noen dagers avkobling må til. Vegard og Ola dro til Lierne på fisketur, jeg dro hjem til mor og Hersjøvangen. Bildet sier det som trengs om fjellturen.

Og på Hersjøvangen var det også fint. Så fint at jeg ble noen dager ekstra. Og mens jeg svømte, stupte, tok spiker`n og bomba, kom Vegard hjem igjen og fortsatte på veggen, men uten å ta bilder. 

 

Så i mellomtida er veggen rett og fin, ny isolasjon er lagt, og asfaltplatene er lagt.

Ut vinduet!

På sommerens mest regnfulle dag skulle vindua ut.

 Ola kom og hjalp til, og før vi visste ordet av det, var vi på utstilling for naboer og ferieturister på gjennomreise :-) 

Og hvilken akustikk vi fikk innendørs. Stua vår fungerte som en høyttaler, og vi var inni den og prøvde å drikke kaffe.

Soverommet ble også en drøm med slik lyd må du tro. Også så frisk luft, sengetøyet føltes nesten fuktig, så friskt var det! 

Etter å ha kikket på langtidsvarselet på yr.no, beslutter vi å kle igjen gluggene med duk midlertidig.

Rana er skuffet! Hun likte vår definisjon av åpen løsning.

Klar! Ferdig!

Nå er vi igang! Her er trønderlåna, langveggen ut mot vegen til pers først. Bordkledning og isolasjon skal skiftes, veggen skal lektes ut og rettes opp, vinduene skal ut!

Som naboene har påpekt- den gamle tømmerkassen er jo så fin! Det syns vi òg, dessverre har den måtte tåle tidens tann, eller mote. Vindusåpningene har vært på ulike plasser på 20-tallet og 60-tallet, og har dermed etterlatt seg noen stygge skjøter. Vi håper det blir fint selv om bordkledningen skal på igjen.

Le, eller ikke

16. januar 2011 opprettet jeg forrige innlegg. Når jeg nå leste det, vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Mest av alt er det litt vedmodig å lese om alle de flotte visjonene jeg hadde, som helt av seg selv ble noe HELT annet. Også er det viktig å ta med seg det Paal Christian så fint kommenterte under: "Nye kapitler kan være bra."

For når livet blir en treåring i trassalder, som gjør helomvendig og sier: "Jeg VIL dit," så er det vel av og til greiere å gå dit enn å bruke enormt med krefter på å stritte imot.

Men hva skjedde? Det kom aldri en reiseliste, bilder fra fine turer, pengene for ikke ned i et sluk.

Jeg jobbet meg ferdig på Fykenborg, flyttet fra Trondheim og ut til fantastiske Fosen. Også fikk jeg jobb. Jeg klarte ikke å takke nei. Det var drømmejobben. I Fosnaheim naturbarnehage. Her skulle jeg gjøre alle mine nye drømmer til virkelighet. Fokuset skiftet fort. Jeg jobbet, og trivdes. Vi plukket poteter og blåbær, sto på ski, og gikk på fjelltur. Livet i barnehage var et eventyr.

Dette var kanskje flåsete kort oppsummert, og noe romantisert selvfølgelig. Jeg vil gjerne fortelle mer om tida i mellom, men det får bli når jeg får tid. Grunnen til at bloggen får en ny storhetstid, er nemlig at nå er et nytt eventyr på gang. Langt mindre spennende for menigmann, usannsynlig spennende for oss.

Vi skal pusse opp!

Det går på stumpene løs, vi har planlagt mye,og allikevel alt for lite. For fellesnevneren jeg oppdager om meg selv, når jeg leser egne innlegg, er nettopp at jeg er en drømmer.

Å ha drømmer er bra!
Så lenge drømmene ikke blir for mange, da risikerer man å drukne i drømmene, og klarer ikke å ta tak i en eneste èn!

Jeg håper jeg ikke har for mange, jeg håper jeg ikke glemmer de drømmene jeg har hatt. Jeg lever i nuet, også håper jeg at jeg kan børste støvet av noen gamle drømmer senere i livet.

I oppussingsfasen bruker jeg bloggen for å vise familie og venner framgang på huset, vi gleder oss over alt, stort og smått, så får de som vil følge prosjektet, glede seg med oss :-)

OG; denne drømmen er heldigvis litt mer håndfast enn de noe mer flyktige jeg har hatt, så her vil det forhåpentligvis bli en ende.